4. september 2025

Kjersti Anfinnsen: Dødsverk (2025)

Bok nummer tre i ein trilogi. Eg har ikkje lese den fyrste boka, men slik eg forstår det er bøkene rimeleg frittståande. Dei tre bøkene handlar alle om den pensjonerte kirurgen Birgitte Solheim. I denne boka ligg ho på det aller, aller siste, og boka er fortalt frå hennar ståstad. Ho trivst ikkje spesielt godt.

Det er eit varmt og velskrive portrett av ei døyande kvinne. Ho er på ein aldersheim utanfor Paris. Ho er ferdig og nøgd, og ho vil mest av alt døy. Ho er svært observant, ho ser alt som skjer rundt seg, og ho forstår det som skjer. 

Eg har, av ulike grunnar, sett korleis eldreomsorga ikkje fungerer i heimkommunen min. Dei som kjem på heimebesøk gjer ein kjempejobb; dei som sit i kommune-administrasjonen og legg premissane for arbeidet bør ikkje vera like nøgde. Eg tenkte mykje på dette då eg las boka, og vart vel overtydd om at det ikkje freistar å verta så gamal at eg treng hjelp heile tida. Slik sett har eg noko til felles med Birgitte.

Guffen tilrår.

Meir Anfinnsen på kulturguffebloggen
Dødsverk (2025)

3. september 2025

Øyvind Strømmen: Hat. Fortellinger om ytre høyre (2025)

Det er harde tider. Ytre høgre får meir og meir makt, både i Europa og andre stader. Skremmande nok er utsegner og påstandar som var uakseptable for berre få år sidan, heilt aksepterte no. 

I denne boka tek Øyvind Strømmen føre seg land etter land. Han fortel om demonstrasjonar, han fortel om attentat, og han fortel om politikarar frå dei ulike landa. Det er mest i Sør- og Aust-Europa, og han er sjølvsagt òg innom USA. Han skriv nøkternt, kanskje for nøkternt, og får godt fram korleis ting går gale. Det handlar mykje om framandhat, sjølvsagt.

Det er ei god bok, som òg er skremmande. Det har liksom ingenting å seia at me gong etter gong ser døme på høgrevridd terror; det dukkar stadig opp nye. Nye terroristar, nye politikarar.

Eit land han ikkje skriv om er Noreg. Det hadde vore interessant å sjå kva tankar han har om det som skjer her. Visst har her vore høgreekstrem terror, men dei politiske partia han skriv om i andre land ligg endå lengre ute på høgrevingen enn Framstegspartiet. 

Guffen tilrår.