Dette er debutboka til Loe. Bror min meinte at eg burde lesa ho då ho kom ut, men det gjorde eg ikkje - kanskje eg aldri kom meg forbi det smilande ansiktet på omslaget.
Livet til forteljaren i boka vert kapra av ei kvinne, Marianne. Ho kjem på besøk oftare og oftare, og til slutt flyttar ho inn. Dei reiser på ferie i lag, med vekslande hell, og han reiser heim åleine. Han prøver å greia seg sjølv ei stund, og då ho kjem heim finn ho seg ein annan. Men berre ei stund - ho kjem tilbake til forteljaren, og dei vert eit par på ny. Han har ikkje noko problem med at ho er gravid og at det er ein annan som er barnefaren, og det seier truleg det meste: Han er ikkje ein mann som styrer livet sitt sjølv; han diltar etter andre.
Tidvis er dette ei rasande festleg bok. Eitt av høgdepunkta kjem tidleg i boka, der Marianne har insistert på at dei skal ha eit middagsselskap. Det er ikkje så mange gjestar, men dei er særmerkte, kvar på sine vis. Gjestane dukkar opp att med jamne mellomrom i boka, og dei er velkomne kvar gong.
Guffen tilrår.
Naiv. Super (1996)
Fvonk (2011)
Helvete (2019)
Marit Eikemo et.al.: Smilefjes. Fem samtaler med Erlend Loe (2019)
Forhandle med virkeligheten (2020)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar