Dette er debuten til Knut Hamsun. For litt sidan las eg debuten til Olav Duun, og det er nesten rart å jamføra dei to: Skilnaden er enorm. Der boka til Duun vitna om at noko stort var i emning, er dette så dårleg og klisjefylt at det er uråd å sjå det minste spor av at Hamsun skulle verta ein viktig person i norsk litteratur.
Me kan jo byrja med tittelen: Han må peika fram mot at husmannssonen i boka, Rolf Andersen, eigentleg er høgt utdanna og at han og faren på sett og vis har gått i dekning. Men likevel - både Andersen og dei andre personane i boka er så uinteressante at ikkje ein einaste lesar vil tenkja at dette var verkeleg gåtefullt.
Me er i Nordland. Storbonden Ole Aa har ei attraktiv dotter, Rønnaug, som forelskar seg i Rolf Andersen. Ho får fyrst "nei" til dette forholdet heime, før ho altså får "ja" når far hennar finn ut at Andersen er noko anna enn det han gjev seg ut for.
Det er livlaust, det er klisjefylt, og replikkane er så dårlege at det heile minner om ein parodi. Det er ikkje rart at Hamsun ikkje ville ha denne boka med då forlaget seinare gav ut dei samla verka hans.
Guffen kan ikkje tilrå dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar