"Etter planen" er nøkkeluttrykket i avsnittet over. Amundsen hadde lagt grundige og gjennomtenkte planar, og alle dei fire andre på laget hans visste tidleg kva roller dei hadde. Det var systematikk i alt, og vinteren i Antarktis vart brukt til å forbetra det som forbetrast kunne. Scott hadde lausare planar - han la planar etter kvart, men heldt dei for seg sjølv. Ting var tilfeldige, utstyret var dårleg, han brukte ikkje vinteren godt, han var altfor lite oppdatert å kosthald, dei andre på laget visste ikkje kva han ville, og så bortetter. Det mest opplagde dømet på alt dette er at Amundsen hadde med seg hundar, som var van til polare tilhøve. Scott hadde med seg hestar og beltebilar.
Huntford er britisk, men likevel høvlar han over Scott. Det vert nesten litt i meste laget, men det kan ha sin grunn: Etter at det vart kjent at Scott og mennene hans døydde på heimturen, vart dei likevel hylla som nasjonale heltar. Det viktigaste poenget til Huntford er at det var klasseforskjell på dei to ekspedisjonane, og at det var leiarane som var forklaringa på det. Amundsen visste kva han gjorde; Scott var ikkje godt nok budd.
Guffen tilrår.
Meir polar på kulturguffebloggen
Johan Austbø: Olav Bjåland. Idrottsmann og polfarar (1945)
Einar Østvedt: Hjalmar Johansen. Et hundreårsminne (1967)
Reginald Pound: Scott of the Antarctic (1968)
The Last Place On Earth (fjernsynsserie, 1985)
Roland Huntford: Shackleton (1985)
Roland Huntford: Nansen (1997)
Ragnar Kvam jr.: Den tredje mann (1997)
Michael Smith: An Unsung Hero (2000)
Beattie og Geiger: Frozen in Time (2004)
Bruce Henderson: True North (2005)
Olav Bjaaland: Sydpolekspedisjonen 1910-1912 (2011)
Jan Ingar Hansen: Amundsens betrodde mann. Historien om Oscar Wisting (2011)
Hjalmar Johansen: Sydpolekspedisjonen 1910-1912 (2011)
David Roberts: Alone on the Ice (2013)
Amundsen (2019)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar