Til sist i boka kjem det utdrag frå breva Line skreiv til Eskeland. Han er fleire gonger inne på at grunnen til at far til Garborg tok livet sitt var at han kom i økonomiske vanskar. Det vanlege har vore å lesa Fred som eit portrett av far til Garborg. Hovudpersonen i Fred, Enok Hove, har absolutt likskapar med far til Garborg, men sleit altså med meir enn religiøse funderingar. Obrestad går vidare med dette, og konkluderer vel med at det meistarlege i romanen er ikkje berre at Garborg både lagar eit portrett av far sin, men òg at han i romanen får fram korleis samfunnet endra seg dei siste tiåra av 1800-talet. Etter å ha lese breva til Line, etter å ha lese kva andre skriv om Fred, og etter å ha lese romanen på ny, meiner han òg at romanane til Garborg saman lagar ei rekkje som fører fram til Fred, som vert den endelege analysen av det moderne mennesket si splitting.
Eg veit ikkje om eg fylgjer Obrestad heile vegen. Det er litt for lenge sidan eg har lese Fred, så det kan henda at eg bør henta den boka fram att. Det er jo ei kjempebok, som absolutt fortener å verta lest fleire gonger. Uansett - det aller beste i denne boka var utdraga frå breva til Line, der han fortel godt og grundig om Garborg, om folket rundt han, og om bøkene hans.
Guffen tilrår.
Meir Garborg på kulturguffebloggen
Arne Garborg: Kolbotnbrev (1890)
Garborg, Hovden og Koht: Ivar Aasen. Granskaren, maalreisaren, diktaren (1913)
Olav Hoprekstad m.fl. (red.): Arne Garborg 70 aar (1921)
Johs A. Dale: Hulda Garborg (1961)
Hulda Garborg: Dagbok 1903-1914 (1962)
Arnhild Skre: Hulda Garborg. Nasjonal strateg (2011)
Alfred Fidjestøl: Trass alt. Det Norske Teatret 1913-2013 (2013)
Alfred Fidjestøl: Askerkretsen (2014)
Haugtussa (Voss kulturhus, 8.5.2015)
Jan Inge Sørbø: Arne Garborg. Frå bleike myr til alveland (2015)
Jan Inge Sørbø: Fire store (2022)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar