Ein merkeleg film, og ein uvanleg flott film. Det handlar om ekteparet Katia og Maurice Krafft. Dei reiser verda rundt for å filma vulkanar (og, i litt mindre grad, andre naturfenomen). Alt me ser er deira eigne opptak, og det heile vert kommentert i eit veldig roleg tempo av regissøren av filmen, Werner Herzog.
Det heile opnar med slutten: Saman med andre filmfolk gjer dei seg klare for å filma eit vulkanutbrot i Japan i 1991. Herzog fortel at dette vart det siste dei gjorde, før me går tilbake i tid, og følgjer livet deira kronologisk. Og Herzog seier det som det er: Dei fyrste opptaka er dårlege, det er tydeleg at dei gjer seg kjende med kamera og filmteknikk.
Men i den siste halvdelen av filmen har dei fått det til. Herxog snakka sjeldnare og sjeldnare, og me ser berre dei usannsynleg vakre bileta av vulkanar og lava. Flotte fargar og flotte formasjonar, alt er like fengande filma. For ein flott film.
Guffen tilrår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar