15. november 2015

Odd W. Surén: Usynlig for verden (2015)

Eg har skrive mykje fint om andre Surén-bøker eg har lese, og eg må visst gjera det igjen: Når Surén er i slag, og det er han verkeleg i denne boka, gjev han oss lesarar suverene opplevingar.

Usynlig for verden er ei samling tekstar, han kallar det monologar og noveller, som heng saman. I siste del av boka er der ein gjennomgåande eg-person (eller du-person), ein mann som bur i ei vestlandsbygd, der han er vorten forfattar av di han ikkje kunne brukast til anna. Han siglar under falskt flagg, han gjev ut bøker under pseudonym, han bruker andre namn enn sitt eige også i andre samanhengar, og er veldig oppteken av kva naboane trur om han. Slik sett kan han minna om andre Surén har skrive om før.

Her er mykje å smila av, og her er òg mykje å le høgt av. Mest komisk er novella "I embeds medfør", der eit eldre par får besøk av ein son som arbeider som pengeinnkrevjar, og som no er komen for å krevja inn noko gjeld foreldra ikkje har betalt. I den andre halvdelen av boka, der det altså handlar mykje om ein forfattar i ei vestlandsbygd, er "Ingen forteller ham noe" eit høgdepunkt, sjølv om det der er like mykje alvor som skjemt. Men heile vegen, gjennom absolutt alle tekstane, er der setningar og avsnitt å gle seg over. Den lange sluttnovella, "Synlig", treng litt tid på å koma i gang, men den siste delen der er òg glimrande.

Så dette var eit høgdepunkt, i ein bokhaust der det har vore mange gode bøker.

Guffen tilrår.

Meir Surén på kulturguffebloggen
Fanger og opprørere (1985)
Tyranner og tjenere (1989)
Taushetens fortrolige (1993)
Ansikter og navn (1997)
Dråper i havet (1998)
Diskrete kulisser (2000)
Kometenes øyeblikk (2001)
Knuseverk (2003)
Dødsmåter (2006)
Adgangstegn (2007)
For hva det er verdt (2010)
Den som skriver (2013)
Krem med et hint av kuruke (2017)
Hvis vi lever neste år (2019)
Høvlingsmonn (2021)
Fall (2023)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar