20. juli 2014

Odd W. Surén: Dråper i havet (1998)

Dette var artige greier. Det er den fyrste romanen til Surén, og det er ei bok det er vel verdt å lesa. Forteljaren i boka er ein person det er vanskeleg å lika, og det er kanskje grunnen til at han er så godt eigna til å vera forteljar. Han er gymnaslærar, ungkar, sterkt asosial og full av illusjonar om si eiga framtoning. Noko av det som gjer boka så underhaldande er at han er klar over alle desse illusjonane berre er illusjonar.

Han har ikkje noko kontakt med familien sin, men då han vert invitert i bryllaupet til broren kjenner han seg nøydd til å reisa. Både på reisa dit, timane før bryllaupet, og under sjølve giftinga og festen etterpå irriterer han seg grenselaust over alt og alle han ser. Det er høgst truleg gjensidig, broren snakkar han knapt med, og den einaste grunnen til at systera snakkar med han er at ho vil lura litt pengar ut av han.

Det er altså ei høgst fornøyeleg bok, der det er noko å smila av heile vegen.

Guffen tilrår.

Meir Surén på kulturguffebloggen
Fanger og opprørere (1985)
Tyranner og tjenere (1989)
Taushetens fortrolige (1993)
Ansikter og navn (1997)
Diskrete kulisser (2000)
Kometenes øyeblikk (2001)
Knuseverk (2003)
Dødsmåter (2006)
Adgangstegn (2007)
For hva det er verdt (2010)
Usynlig for verden (2015)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar