Viser innlegg med etiketten O'Connor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten O'Connor. Vis alle innlegg

18. desember 2021

Flannery O'Connor: Good Things Out Of Nazareth (2019)

I 1979, femten år etter at Flannery O'Connor døydde, kom brevsamlinga The Habit of Being ut. Det er ei finfin bok, der O'Connor skriv mykje om både liv og verk. Denne boka er bygd over same leisten, men er ikkje like fengande. 

Det er fleire grunnar til det. Den viktigaste grunnen står truleg med lita skrift på framsida: "The Uncollected Letters of Flannery O'Connor and Friends". And Friends? Brev som er skrivne til O'Connor kan vera interessante, spesielt brev frå forfattarar som drøftar bøkene hennar, men brev som venene hennar skriv til kvarandre, og som stort sett handlar om heilt andre ting, er ikkje interessante. I denne boka står det mykje om religion, og det er greitt at religion spelar ei viktig rolle i forfattarskapen hennar. Men igjen - det er ikkje spesielt interessant å lesa katolske prestar drøfta litteratur. Det er òg litt rart at breva ikkje kjem kronologisk - eit par stader kjem det hopp langt tilbake i tid, utan at det er lett å skjøna grunnen til det.

Så her er mange innvendingar. Hadde her berre vore brev frå O'Connor hadde eg vore langt meir nøgd. For breva hennar er jo tidvis glimrande. Ho skriv om livet, om mora og hushaldet, om sjukdomen sin, om forfattarskapen sin, om møte med lesarar, osb. Når ho er i kjempeform smittar humøret over på breva, og fleire stader er her ting å le høgt av. 

Guffen er lunken.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)
A Prayer Journal (2015)

28. september 2020

Flannery O'Connor: The Cartoons (2012)


Både på high school og på universitet var Flannery O'Connor ein profilert teiknar. Ho teikna for ulike skuleaviser, og kommenterte det som gjekk føre seg på skulen (og litt elles i samfunnet). Ho var altså ein slags avisteiknar, sjølv om den nemninga ikkje er heilt dekkjande. Ho skar bileta ut i linoleum.

I denne boka er dei fleste av desse teikningane med. Ho hadde absolutt eit talent også for dette. Bileta er enkle, men likevel uttrykksfulle. Av og til dukkar ho opp sjølv, av og til er det lett harselas med tilsette, eller med soldatar. O'Connor studerte ved Georgia State College for Women under krigen.

I eit sluttord skrive av Kelly Gerald viser ho korleis det er ein slektskap mellom teikningane og litteraturen til O'Connor. Det finst tema som går att begge stader, og det er sjølvsagt ikkje tilfeldig at O'Connor set initialane sine saman til ein fugl, som ho signerer bileta med.

Guffen tilrår.  

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)

22. juni 2020

Flannery O'Connor: The Habit of Being (1979)

Flannery O'Connor debuterte som forfattar med romanen Wise Blood i 1952. Det same året fekk ho beskjed om at ho hadde sjukdomen lupus, ein sjukdom det ikkje finst fullgod behandling for. Far hennar hadde døydd av den same sjukdomen om lag ti år tidlegare. O'Connor flytta heim til mora, og budde saman med ho i Milledgeville, Georgia, til ho døydde i 1964. Farmen deira, Andalusia, er i dag eit O'Connor-museum.

Ho budde eit stykke unna forlag og andre forfattarar, men ho hadde jamleg kontakt med dei. Ho var ein flittig brevskrivar, og ho skreiv òg ofte med andre. Sally Fitzgerald, som O'Connor var vorte kjend med då ho studerte, samla inn brev frå mange av dei O'Connor hadde kontakt med, og i denne boka er eit utval av desse breva med.

Flannery O'Connor var ein høgst original forfattarar. Desse breva er ikkje like originale, men det er likevel svært interessant lesnad. I tillegg til å fortelja om ting som skjer i heimen er det tre hovudtema: Hennar eiga skriving, annan litteratur, og religion. Det siste dominerer meir enn eg var budd på. Ho har kontakt med fleire katolske prestar, og forfattarar som òg er katolikkar har ein tendens til å få meir ros enn dei kanskje fortener. Ho låner bøker frå dei ho skriv med, ho låner ut bøker til dei same, og i slike høve kjem det korte bokmeldingar. Om si eiga skriving skriv ho mest til forlag og agent, men ho har òg andre som får lesa og koma med innspel til noveller ho arbeider med. Nokre av dei ho skriv med er folk ho kjende før ho flytta heim att, medan andre er slike ho har kome i kontakt med på grunn av skrivinga si. Flest brev går det til ho som var anonym i 1979 og som difor berre vert kalla "A" - ei (relativt) lokal kvinne som tok kontakt av di bøkene til O'Connor fenga ho.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

24. april 2020

Flannery O'Connor: The Complete Stories (1971)

Flannery O'Connor gav ut to novellesamlingar. Dei er med i denne boka, som i tillegg inneheld tolv andre noveller. Seks av dei er henta frå masteroppgåva hennar, The Geranium: A Collection of Short Stories. Fire er noveller som seinare vart ein del av romanane hennar, tre frå Wise Blood og ei frå The Violent Bear It Away. Ei novelle skulle etter planen vera med i den siste novellesamlinga hennar, men vart fjerna i ein av dei siste rundane. Den siste novella er eit kort utdrag frå ein roman O'Connor ikkje fekk ferdig før ho døydde. Det eg skriv her handlar om desse tolv novellene; dei to samlingane hennar har eg skrive om før.

Dei tolv novellene er høgst ulike i kvalitet. Dei seks frå masteroppgåva er ujamne, slik ein må rekna med. Ingen forfattar er utlært, og novellene viser ein forfattar som er på veg mot eit eller anna. Der finst lyspunkt, både i historier og enkeltsetningar, men ingen av dei seks novellene er meisterverk. Tittelnovella er den beste. Den handlar om ein eldre mann frå sørstatane som vitjar dottera i New York City, og som slettes ikkje skjønar korleis folk kan leva der. O'Connor skreiv seinare novella om, og ei betre utgåve av novella, "Judgement Day", avsluttar den siste novellesamliga hennar.

Dei fire utdraga frå romanane var alle publiserte som noveller i ulike publikasjonar. Dei tre frå Wise Blood tek aldri heilt av, men "You Can't Be Any Poorer Than Dead", som seinare vart opningskapitlet i The Violent Bear It Away, er glimrande. Novella står godt på eigne bein, og O'Connor er i toppform. Historia vert godt fortalt, og her er det ei perfekt blanding av humor og alvor.

At "The Partridge Festival" vart vraka frå Everything That Rises Must Converge syner at O'Connor hadde god teft. Novella går seg litt vill i seg sjølv. Utdraget frå den upubliserte romanen er for kort til å gjera noko inntrykk.

Så det er opp og ned. Det er likevel ei bok som absolutt er verdt å lesa, i alle fall for oss som set O'Connor høgt. Boka gjev eit godt innblikk i korleis ho utvikla seg som forfattar, og minner oss igjen på kor mykje stor litteratur me kunne fått glede av om ho hadde levd lenger.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

27. mars 2020

Flannery O'Connor: A Prayer Journal (2015)

Ein skal ikkje lesa mykje av Flannery O'Connor før ein ser at ho var oppteken av religion. Ho var katolikk, sterkt truande, og der er spor av denne trua i både noveller og romanar. I intervju vart ho ofte spurt om dette, og der framstår ho som sikker og fast i trua.

O'Connor studerte ved University of Iowa i 1946-47, og i ei notatbok skreiv ho nokre tekstar, forma som brev til Gud. Dei tekstane er samla i denne boka, og her er ho langt meir tvilande. Ho vender seg til ein Gud ho ikkje er heilt sikker på, i alle fall ikkje i opninga av boka. Ho tek opp spørsmål knytt til livet og til trua, men ho skriv òg mykje om forfattarskapen sin. Ho vil verta forfattar, ho vil skriva, og bed om styrke til å skriva god litteratur.

Ho debuterte ikkje før fem år seinare, i 1952, og det er ikkje nokon ferdig utlært forfattar som skriv desse tekstane. Dei er likevel absolutt skrivne av ein svært lovande forfattar. Her aular av flotte setningar, og tekstane må ha vore like mykje skrivetrening som bøner.

Dei som ikkje har lese noko av O'Connor før bør ta til ein annan stad, men dei som kjenner og set pris på bøkene hennar kan trygt prøva seg på denne.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

14. januar 2020

Flannery O'Connor: Everything That Rises Must Converge (1965)

Flannery O'Connor gav ut to samlingar noveller. Dette er den andre, og boka kom ut året etter at ho døydde. I eit føreord skriv Robert Giroux at ho arbeidde med novellene heilt til det siste. Under ein månad før ho døydde hadde dei kontakt om ei av novellene hennar.

Det er ei svært, svært solid samling noveller. Dei er ikkje like lystige som novellene i den fyrste samlinga hennar, A Good Man Is Hard to Find, men her er framleis mykje å smila av. Om komikken er tona noko ned er det religiøse meir til stades, både tema i og namn på novellene vitnar om det - smak til dømes på titlane "Revelation" eller "Judgement Day".

Hovudpersonane er oftast vaksne kvinner, og det er ikkje uvanleg at dei har store fordommar. Dei ser ned på naboar, dei ser ned på familiemedlemmar, dei ser ned på dei som arbeider for seg. Handlinga skjer oftast på landsbygda i dei amerikanske sørstatane, unntaket er "Judgement Day". Der er ein eldre mann på besøk hjå dottera i New York, og alt han kan tenkja på er å koma seg attende til Georgia, der han vil døy og gravleggjast.

Det er stas å lesa desse novellene, men det er òg trist. For eit tap det var at O'Connor berre vart 39 år gamal.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

14. desember 2019

Flannery O'Connor: A Good Man Is Hard to Find (1955)

Flannery O'Connor fekk ikkje noko langt liv. Då ho døydde, 39 år gamal, hadde ho gjeve ut to romanar og ei novellesamling, og året etterpå kom det ei novellesamling. Målt i sidetal og bøker er det ikkje rare forfattarskapen, men bøkene hennar står likevel som pålar i den amerikanske litteraturhistoria. Det er spesielt novellesamlingane hennar som vert dregne fram, og dette er den fyrste av dei.

Det er jamt over glimrande noveller. Det handlar om folk på landsbygda i sørstatane, eit område og eit folk ho kjende godt frå eigen oppvekst. Ho er glad i dei ho skriv om, men ho kan òg le av dei. Slik er det til dømes i den avsluttande og lengste novella, "The Displaced Person", der ei av kvinnene er urkomisk, med si altfor store tru på seg sjølv og si altfor låge tru på alle andre.

Eg vart for alvor introdusert for O'Connor då eg tok engelsk mellomfag. Eg hugsar at eg tenkte at ho som leia det kurset var altfor oppteken av det religiøse i det O'Connor skreiv, og det meiner eg vel framleis, sjølv om det er stadige referansar til religion i tekstane. Nokre slit med sitt eige forhold til religion, nokre andre slit med andre sitt forhold til religion, medan andre igjen har lagt all religion frå seg. Her er òg mange referansar til tekstar frå Bibelen.

Sjølv gler eg meir over at novellene er så godt komponerte. Her kjem stadig uventa vendingar. Her er ein del vald og groteske hendingar, men det ligg like ofte ei kjensle av ubehag under tekstane, ei kjensle som ikkje alltid resulterer i noko gale. Og her er enorme mengder humor, både i situasjonar og i dei mange originale og treffsikre metaforane.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

17. november 2019

Flannery O'Connor: Mystery and Manners (1972)

Planen er å lesa ein del Flannery O'Connor denne vinteren. Det er lenge sidan eg har lese novellesamlingane hennar, og eg ser fram til å henta dei fram att. Eg kjem òg til å lesa andre bøker om/av ho, mellom anna to samlingar brev. Eg opna med denne, som er ei samling med sakprosatekstar.

Det meste av det som står her er svært bra. Det heile opnar med eit essay om påfuglane hennar, boka sluttar med ei innleiing O'Connor skreiv til boka A Memoir of Mary Ann. Dei andre tekstane handlar alle om litteratur. Ho skriv om litteratur frå sørstatane, ho skriv om skjønnlitteratur generelt, ho skriv om å skriva noveller, ho skriv om sine eigne bøker, ho skriv om det å skriva om litteratur, og alt dette er engasjerande og fine artiklar. Den einaste mindre vellukka bolken handlar om religion - her skriv ho mellom anna om korleis det er å vera katolsk forfattar, og om å skriva for katolske lesarar. Her er ho ikkje like sprudlande, det er ein bolk som har ein langt meir alvorleg tone.

For O'Connor er jo best når ho sprudlar. Mange av artiklane var opphavleg foredrag eller forelesingar, og det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at tilhøyrarane både smilte og lo. Eitt døme: I artikkelen "Some Aspects of the Grotesque in the Southern Fiction" skriv ho om korleis andre amerikanarar ser på sørstatane: "I have found that anything that comes out of the South is going to be called grotesque by the Northern reader, unless it is grotesque, in which case it is going to be called realistic".

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

10. juli 2019

Flannery O'Connor: Wise Blood (1952)

Dette er den fyrste boka O'Connor gav ut, og det er den eine av dei to romanane ho skreiv. Ikkje uventa er religion eit sentralt tema i boka.

Hazel Motes kjem attende til heimstaden sin etter å ha vore med i andre verdskrigen. Han har ingen attlevande slektningar, og reiser til den nærmaste byen. Han har bestemt seg for at han ikkje er truande meir, og gjer eit nummer av det kvar gong han snakkar med nokon. Etter å ha høyrt ein profet snakka til publikum på eit gatehjørne finn han ut at han òg vil verta profet, og reknar seg som grunnleggjar av Church Without Christ. Det er ei relativt mislukka karriere. Den einaste som tek han på alvor er Enoch Emery, ein heller enkel gut.

Det er ei god bok. O'Connor er ikkje heilt på topp enno, men det glimtar til ofte, både i dei gode replikkane, dei absurde situasjonane, og i dei mange dyre-metaforane ho bruker for å skildra folk. Det er mykje å smila av, men er likevel ikkje noko direkte lystig bok. O'Connor var djupt religiøs sjølv, men i denne boka er ho tydeleg kritisk til mykje av det som vart presentert av små og store kyrkjesamfunn.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

3. mars 2019

Flannery O'Connor: The Violent Bear It Away (1960)

På 1900-talet tok eg engelsk mellomfag. Me hadde to litteraturkurs, eitt der forelesaren var betre enn bøkene, og eitt der bøkene var betre enn forelesaren. Det siste kurset handla om dei fire bøkene Flannery O'Connor gav ut. Det er fantastiske bøker. Førelesaren var litt for oppteken av den religiøse sida ved bøkene. For nokre av oss var det mindre interessant, men det var likevel stas å lesa bøkene.

O'Connor gav ut to novellesamlingar og to romanar. Det er novellene ho er best kjend for, men også romanane er bra. Dette er den siste boka som kom ut medan ho levde, og ho har full kontroll over stoffet i boka. Ho kombinerer dei religiøse tankane med absurde og valdelege scener (sjølv om valden i denne boka ikkje er like synleg som i andre bøker, her ligg det meir implisitt), og har eit språkleg overskot utan like. Spesielt dialogane er gode. Opningskapittelet er aldeles glimrande.

Hovudpersonen er fjorten år gamle Francis Marion Tarwater. Han har levd så godt som heile livet hjå grandonkelen sin, ein religiøs fanatikar som bur langt ute i skogen i dei amerikanske sørstatane. Grandonkelen døyr medan dei et frukost, og Francis kjenner seg pressa til å gjera dei to tinga han har lova grandonkelen: Han skal gravleggja han, og han skal døypa ein yngre slektning inne i byen.

Ingen av delane går sjølvsagt heilt etter planen. Francis er ikkje heilt stabil i knollen, han er prega av livet med grandonkelen. Han reiser inn til byen, der onkelen hans bur saman med den udøypte son sin, som er lettare utviklingshemma. Onkelen og grandonkelen var usamde om det meste, og etter at onkelen skreiv ein artikkel om grandonkelen, der han vart framstilt som ein totalt forstyrra kar, som eit relikvie frå gamle dagar, hadde dei ikkje kontakt i det heile.

Ei glimrande bok, langt betre enn eg hugsa ho. Eg må nok henta fram dei andre bøkene òg, og viss dei er like gode eller betre enn dette har eg mykje å gle meg til.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

29. november 2011

Rosemary M. Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)

Flannery O'Connor er, slik sikkert eg har skrive før, ein av forfattarane eg set høgast. Aller best er ho i novellene sine, der ho blandar djupt alvor med strålande komikk. I denne boka er det mange døme på begge delar.

O'Connor døydde i 1964, 38 år gamal, og var ei av desse som fekk meir merksemd etter at ho døydde. I denne boka har Magee samla alle intervjua som vart gjort med O'Connor. Det vert difor ein del repetisjon, i mange av artiklane kjem til dømes ein kort biografi - kvar ho var fødd, kvar ho studerte, og kvar ho bur no. Ho budde på ein gard utanfor Milledgeville, Georgia, saman med mor si og ein del fuglar. "I write every day for at least two hours, and I spend the rest of my time largely in the society of ducks."

Det er stort spenn i artiklane i boka. Nokre er reine spørsmål/svar-artiklar, gjerne gjort for skuleaviser. Her er spørsmåla heller enkle, men svara er, ikkje uventa, glimrande, til dømes klassikaren om den gongen ho fekk eit brev frå ei eldre dame som klaga på at boka til O'Connor "left a bad taste in her mouth". O'Connor skreiv tilbake og sa at "you weren't supposed to eat it". Andre artiklar er lengre og grundigare, og nokre artiklar er utskrift frå paneldebattar med andre forfattarar.

I desse lengre artiklar er det to merkelappar som jamleg vert klistra på O'Connor - ho er frå sørstatane, og ho er katolikk. Det ligg ofte i korta at dette kan vera med på å gjera bøkene hennar vanskelege for folk utan denne bakgrunnen. Ho svarar godt på desse spørsmåla, men vert etter kvart like lei av dei som eg vart av å lesa dei. Ein treng ikkje vera frå Odda for å lesa Frode Grytten.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

19. september 2010

Wise Blood (1979)

Flannery O'Connor var ein svært solid forfattar. Aller best var ho i novellene sine, der ho boltra seg i komiske situasjonar, og der ho brukte eit suverent språk, ikkje minst i dialogane. Ho skreiv òg to romanar, som òg er bra, men som altså ikkje er like gode som novellene.

Denne filmen er basert på ein av dei to romanane, og er diverre ikkje så mykje å skryta av. Hovudpersonen, Hazel Motes, har vore i krigen. Han kjem attende til heimgarden, der ingen lever lenger, og dreg inn til den nærmaste byen, som er prega av religion. Der er store JESUS SAVES-skilt på veggane, og fleire predikantar går gatelangs for å få fram bodskapen sin, og for å lura nokre dollar ut av dei som høyrer på. Motes ser at dette er falske predikantar, og vert like godt predikant sjølv, i Church without Christ. Det går dårleg. Han leiger rom hjå ei som òg leiger ut til ein falsk predikant, som bur saman med dotter si. Denne falske predikanten påstår at han har blinda seg sjølv, men Motes finn fort ut at han framleis ser godt. Etter at han feilar som predikant, øydelegg Motes augene sine.

Alt som finst av humor i romanen er fjerna frå filmen. At Motes strir med å forstå religionen han vart fostra opp med, var òg langt meir tydeleg der. Eitt av dei finaste bileta i romanen er då O'Connor omtalar Motes som ein som ikkje greidde å flykta frå han Jesusen han hadde med seg langt inne i hovudet, noko liknande finst ikkje i romanen.

Det vert sjølvsagt feil å kritisera ein film for at han ikkje er det boka er. Ein film vert laga for å stå på eigne bein, men det gjer altså ikkje denne filmen. Det heile er ganske kjedeleg, og det er nesten utenkjeleg at ein såpass omtykt regissør som John Huston har laga dette. Kvifor han har bede skodespelarane anten overspela eller underspela greier eg ikkje å forstå, det heile verkar uventa lite profesjonelt.

Guffen kan ikkje tilrå dette.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

Meir Huston på kulturguffebloggen
Malteserfalken (1941)
The African Queen (1951)
Misfits (1961)

1. mai 2010

Brad Gooch: Flannery (2009)

Flannery O'Connor er ein av desse (relativt) unge døde kunstnarane som vert meir og meir omtykt etter kvart som tida går. Ho døydde i 1964, 39 år gamal, og hadde då gitt ut to romanar og éi novellesamling. Det kom ei ny novellesamling året etter at ho døydde. Omdømet hennar veks og veks, så langt er det i USA skrive nær 200 doktoravhandlingar om bøkene hennar.

Då eg tok engelsk grunnfag, las me novella "Good Country People", og på mellomfag tok eg eit seminar om heile forfattarskapen hennar. Eg likte det eg las. Det var mykje humor, det var mykje svart humor, men det var mykje meir enn det. I novellene, som var det eg likte best, var det mange fine portrett av vanlege folk, og det aula av gode setningar og formuleringar. Også privat var ho glitrande verbalt. Ho fekk ein gong eit brev frå ein av lesarane sine, som skreiv at den siste boka hennar "left me with a strange taste in my mouth". O'Connor svara "You weren't supposed to eat it"

Mange av lesarane hennar reagerte på liknande vis. O'Connor var katolikk, og tok religionen sin seriøst. Så lenge ho hadde helse til det, gjekk ho til messe kvar morgon. Ho var einebarn, miste far sin tidleg, og etter at ho fekk sjukdomen lupus som 25-åring, budde ho heime hjå mor si utanfor Milledgeville i Georgia, der store delar av omgangskrinsen var katolikkar. Og dei likte altså ikkje bøkene hennar spesielt godt.

Boka til Gooch er den fyrste biografien om O'Connor. Det er ei flott bok. O'Connor var ein ivrig brevskrivar, og han har hatt tilgang til fleire brevsamlingar etter ho. Han følgjer O'Connor tett gjennom livet, men har såpass respekt for ho at han ikkje lagar sensasjonar der andre kunne gjort det. Han går ikkje altfor langt inn i litteraturen hennar, men hentar fram døme der det passar seg slik. Han viser korleis fleire av novellene er baserte på eigne opplevingar, og korleis ein kan lesa heile forfattarskapen som den religiøse utviklinga til O'Connor.

Religion dominerer i det ho har skrive, men der er altså mykje meir. Denne biografien gjev meg lyst til å henta fram att bøkene hennar, for å lesa dei opp att. Det bør fleire gjera - O'Connor er av dei fremste amerikanske novelleforfattarane.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
Wise Blood (1952)
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)