10. juli 2019

Flannery O'Connor: Wise Blood (1952)

Dette er den fyrste boka O'Connor gav ut, og det er den eine av dei to romanane ho skreiv. Ikkje uventa er religion eit sentralt tema i boka.

Hazel Motes kjem attende til heimstaden sin etter å ha vore med i andre verdskrigen. Han har ingen attlevande slektningar, og reiser til den nærmaste byen. Han har bestemt seg for at han ikkje er truande meir, og gjer eit nummer av det kvar gong han snakkar med nokon. Etter å ha høyrt ein profet snakka til publikum på eit gatehjørne finn han ut at han òg vil verta profet, og reknar seg som grunnleggjar av Church Without Christ. Det er ei relativt mislukka karriere. Den einaste som tek han på alvor er Enoch Emery, ein heller enkel gut.

Det er ei god bok. O'Connor er ikkje heilt på topp enno, men det glimtar til ofte, både i dei gode replikkane, dei absurde situasjonane, og i dei mange dyre-metaforane ho bruker for å skildra folk. Det er mykje å smila av, men er likevel ikkje noko direkte lystig bok. O'Connor var djupt religiøs sjølv, men i denne boka er ho tydeleg kritisk til mykje av det som vart presentert av små og store kyrkjesamfunn.

Guffen tilrår.

Meir O'Connor på guffekulturbloggen
A Good Man is Hard to Find (1955)
The Violent Bear It Away (1960)
Everything That Rises Must Converge (1965)
The Complete Stories (1971)
Mystery and Manners (1972)
Wise Blood (film, 1979)
The Habit of Being (1979)
Rosemary Magee (red.): Conversations with Flannery O'Connor (1987)
Brad Gooch: Flannery (biografi, 2009)
The Cartoons (2012)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar