26. juli 2019

Truman Capote: Breakfast at Tiffany's (1958)

Eg har lese litt av Capote dei siste åra - ikkje mykje, men nok til at eg har likt det. Denne korte romanen vart filmatisert kort tid etter at han kom ut, og filmen var ikkje noko stor oppleving for meg. Eg tok likevel sjansen på denne boka, og det var det verdt.

Kort fortalt: Eg-forteljaren fortel om den korte tida han kjende Holly Golightly. Ho kastar glans over det meste, men skjuler ei fortid som ikkje er heilt stoverein. Ho vert òg, kanskje av di ho er altfor naiv, blanda inn i noko narkokriminalitet. Forteljaren bur i etasjen over ho, og prøver å hjelpa der han kan, men det går ikkje like greitt alltid. Holly styrer med alt og alle, akkurat som ho vil, og det viser seg vel at ingen kjenner ho spesielt godt. Ho legg opp falske frontar i alle retningar.

Boka er svært velskriven. Capote bruker akkurat dei rette orda, og han bruker akkurat nok av dei. Både forteljaren, Holly og eit par av dei andre som er innom er spanande figurar, som ein gjerne skulle ha lese meir om.

I Penguin-utgåva eg las var det med tre noveller av Capote. Alle er fine.

Guffen tilrår.

Meir Capote på kulturguffebloggen
Breakfast at Tiffany's (film, 1961)
In Cold Blood (1966)
In Cold Blood (film, 1967)
First and Last (1995)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar