Alice Munro: The Moons of Jupiter (1982)

Det finst bøker eg bruker lang tid på å lesa ferdig. Som regel er grunnen at bøkene er seige å koma gjennom, andre gonger kjem det av at bøkene er finfine. Då er det som regel novellesamlingar, der kvar novelle er så god at det kjennest rett å la den novella få synka litt inn før eg les den neste.

Dette er ei slik bok, og slik er mange av Munro-bøkene eg har lese. Det er flotte, flotte noveller. Det er vanskeleg å referera handling, og det er vanskeleg å peika på raude trådar i boka. Munro er ein meister, og byggjer opp novellene heilt rett. Ved fleire av novellene var det slik at dei fyrste sidene verka litt keisame, det skjedde litt for lite, og det var vanskeleg å sjå kva som skulle heva det heile. Men heilt umerkeleg skjer det noko, brått er eg langt inne i novellene, og når kvar novelle sluttar skulle eg gjerne vore der litt lenger.

Mange av novellene går føre seg på den canadiske landsbygda. Hovudpersonen er som regel ei kvinne, gjerne ei som skriv. Det er mange møte mellom slektningar, og det er ofte slik at hovudpersonen møter eldre slektningar. Slik er det i tittelnovella, som avsluttar boka, og som kanskje er den aller finaste. Far hennar er på sjukehus, og ho er i byen for å vera nær han. Av og til snakkar dei med kvarandre, av og til tenkjer ho attende på korleis ho sjølv har vore som forelder.

Guffen tilrår.

Meir Munro på kulturguffebloggen
Dance of the Happy Shades (1968)
Lives of Girls and Women (1971)
Something I've Been Meaning to Tell You (1974)
Who Do You Think You Are? (1978)
The Progress Of Love (1986)
Friend Of My Youth (1990)
Open Secrets (1994)
The Love of a Good Woman (1998)
Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage (2001)
Runaway (2004)
The View from Castle Rock (2007)
Too Much Happiness (2009)
Dear Life (2012)