For å opna med det opplagte: Dag Johan Haugerud er produktiv. Han vekslar mellom film og bøker, sjølv om han ikkje vekslar alt for ofte: Sidan sist han gav ut ein roman har han regissert fem filmar. Han skriv òg manus til desse filmane, og filmane hans vert vanlegvis drivne fram av gode dialogar. Slik er det òg med denne boka - kanskje det var tenkt som eit filmmanus, kanskje romanskrivinga hans er prega av filmskrivinga, kanskje det berre vart slik.
Hovudpersonen, Thomas, arbeider som diakon. Han studerte teologi, sjølv om han ikkje er kristen. Dette er jo eit fint utgangspunkt for samtalar - han møter jamleg prestar og andre som har eit anna livssyn enn han, og som av og til undrar seg over at han arbeider der han gjer. For han er det viktig å vera nokon som kan hjelpa andre, og etter kvart får han òg ei slik rolle i forholdet til ein mann han møter og vert forelska i. Dei kjenslene har nok den andre mannen òg, men det vert likevel aldri noko seriøst mellom dei.
Det er ei fin bok. I samtalane vert viktige tema drøfta, og både Thomas og dei andre sine meiningar vert utfordra.
Guffen tilrår.
Meir Haugerud på kulturguffebloggen
Den som er veldig sterk, må også være veldig snill (roman, 2002)
Thomas Hylland Eriksen og origamijenta (film, 2005)
Hva jeg betyr (roman, 2011)
Som du ser meg (film, 2012)
Enkle atonale stykker for barn (roman, 2016)
Barn (film, 2019)
Lyset fra sjokoladefabrikken (film, 2020)
Drømmer (film, 2024)
Kjærlighet (film 2024)
Sex (film, 2024)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar