Theroux har laga mange dokumentarar. Han går ofte rett inn i merkelege eller kritiske underkulturarar, og prøver på eit litt keitete vis å få medlemmene til å opna seg opp. Han oppsøkjer gjerne situasjonar der han sjølv vert ukomfortabel, og slik er det absolutt her.
Filmen handlar om dei altfor maskuline påverkarane. Eg har (sjølvsagt) korkje sett eller høyrt dei snakka, men eg har i alle fall høyrt om to av dei det vert snakka om her, dei to Tate-brørne. Dei Theroux snakkar med er same ulla - dei har altfor store musklar, altfor høge tankar om seg sjølv, og er altfor glade i å presentera løgner og konspirasjonsteoriar som sanning.
Det er ikkje spesielt behageleg å sjå på. To av dei han snakkar mest med seier begge at dei praktiserer "one-sided monogamy", som går ut på at han kan vera verdas største rundbrennar, medan kona/sambuaren ikkje kan vera det. Dei står og seier at det er slik menn og kvinner er, viss ei kvinne elskar ein mann høgt nok, finn ho seg i slike sidesprang. Kona står ved sida av og nikkar. Dei har òg ein altfor låg terskel for å bruka vald, eller å snakka om å bruka vald. Ikkje uventa heiar dei på Trump.
Det er ein heilt grei film. Theroux kunne gjerne ha pressa dei litt hardare, men dei gongene han vert meir kritisk enn dei har lyst til, får han gjerne nokre sekund stillheit før svaret kjem. Og han kunne godt ha pressa dei litt meir på kvifor dei har så forkvakla kvinnesyn.
Guffen tilrår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar