Her er det fare for at eg repeterer meg sjølv endå ein gong, men denne klassikar-serien til Skald er finfin. Det er så gjennomført - bøkene er flotte, omslagsteikningane er midt i blinken, omsetjingane held høg klasse, og dei fleste bøkene er godbitar frå litteraturhistoria. Det er stas å vera tingar; tre gonger i året finn eg ei bok i psotkassa som er tilrådd av andre.
Denne boka var ukjend for meg, og sjølv om eg kjende til George Eliot trur eg ikkje at eg har lese noko av ho før. Boka imponerte heile vegen - god historie som er godt fortalt, gode karakterar og sært godt språk.
Det handlar om vevaren Silas Marner. Etter at han vert skulda for eit tjuveri i heimbygda flyttar han til Raveloe. Her held han seg mest for seg sjølv, og har eit så lågt forbruk at han legg seg opp store verdiar i gull og sylv. Desse vert stolne ei natt. Seinare vert han, litt uventa, fosterfar til ei lita jente, etter at mot hennar frys i hel nær huset hans. Dei to får eit godt og varmt forhold. Det viser seg at der er ein liten samanheng mellom tjuveriet og dødsfallet, og ein av dei meir velståande i bygda prøver å overta ansvaret for den vesle jenta.
Eliot skriv innsiktsfullt og klokt, og sjølv om det kjem nokre frampeik er boka full av små og store overraskingar. Ei gild lesestund.
Guffen tilrår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar