Ein Kaurismäki-film til. Det ligg fleire av dei på Netflix, og denne kasta eg meg over (relativt) raskt - slik eg hugsar det frå gamle dagar var filmen midt i blinken. Minnet er sviktande, viser det seg. Filmen er ikkje like sprek som eg trudde.
Det handlar om franske Henri Boulanger. Han bur i London, jobbar på eit kontor, og er så misnøgd med livet sitt at han ikkje orkar meir. Han prøver å ta livet sitt, men greier ikkje det heller. I ei avis ser han løysinga - der står det om leigemordarar, og på uventa kort tid greier han å finna nokon som er viljuge til å drepa han. Han betalar den avtalte summen, og deretter har han maks to veker igjen av livet.
Men så kjem det ei uventa vending: Han møter ei kvinne og finn ut at livet er no ikkje det verste, lell. Han går tilbake til leigemordarkontoret for å kansellera tinginga, men oppdagar at bygninga er riven. Resten av filmen gjer han sitt beste for å unngå ein leigemordar han ikkje veit korleis ser ut.
Det vert ikkje løye nok. Eg skulle gjerne hatt meir å le av, men det får eg ikkje. Filmen er heller ikkje alvorleg nok til at det vert ein thriller eller noko den retninga, slik at det vert litt midt i mellom alt. Og litt sånn midt på treet.
Guffen er lunken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar