"Each crisis would leave Jurgis more and more frightened", står det om lag midt i denne boka. No var han rett nok rimeleg tøff og sjølvsikker i opninga av boka, men likevel: Her er så mange kriser at han må ha vorte rimeleg redd og skremt utover i boka.
For krisene står i kø. Jurgis Rudkus utvandrar frå Litauen til USA i 1890-åra, saman med åtte-ti andre. Dei har høyrt mykje godt om USA, og sjølv om dei får seg arbeid i Chicago med ein gong, går alt raskt nedover. Dei vert utnytta på jobb, dei vert lurte av meklaren som sel dei hus, dei går på smell etter smell, og det heile er så tragisk at det vert eit slit også for lesaren. Det kjem rett nok eit brot midt i boka. Etter at kona og sonen til Jurgis døyr, flyktar han ut på landsbygda. Livet der vert skildra i fargar, og der tek folk vare på kvarandre. Når hausten kjem, reiser han likevel tilbake til Chicago. Der vert han sosialist, og slutten av boka er rein agitasjon for sosialismen. Not that there's anything wrong with that, men det fungerer dårleg i ein roman.
Så boka er ikkje så mykje å skryta av, men The Jungle er likevel ei viktig bok. Jurgis fekk jobb på eitt av dei store slakteria i Chicago, og skildringane i romanen er forferdelege. Sinclair sa at alt var sant, og det vart sett ned ein komité som granska tilhøva. Rapporten deira førte til at kongressen oppretta eit slags mattilsyn, som igjen førte til at tilhøva i slakteria vart betre.
Guffen kan ikkje tilrå dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar