20. oktober 2012

Kampen om tungtvannet (1948)

Av dei store aksjonane mot dei tyske okkupantane under den andre verdskrigen, var denne ein av dei mest norske. Sprenging av bruer og båtar og kontor kan kven som helst gjera. Denne aksjonen, der norske motstandsfolk fyrst sprengde delar av Vemork kraftstasjon, og deretter ei ferje som skulle frakta tungtvatnet til Tyskland, var annleis. Filmen spelar altfor mykje på det.

To grupper med norske motstandsfolk vert sleppte ned over Hardangervidda. Her kjempar dei seg gjennom vinteren, det er dårleg ver, dei manglar mat, dei får ikkje forsyningar frå Storbritannia, sidan det alltid er skodde når flya kjem, osb. Dei gjennomfører aksjonen mot Vemork, og dei fleste flyktar til Sverige. To av dei vert likevel att på Hardangervidda, der dei igjen må gå gjennom lange periodar med kulde og frykt og matmangel.

Filmen er stundom som ein dokumentarfilm, der ein forteljar med filmavis-røyst smør altfor tjukt på. Det er ikkje måte på kor vondt dei hadde det, og det er heller ikkje måte på kor stor innsats dei gjorde. Filmen vart laga rett etter at krigen var over, så det er ikkje rart at det vart slik, men i dag verkar det heile berre platt og kjedeleg. Det vert ikkje betre av at replikkane er aldeles urealistiske, spesielt i den delen som er lagt til Paris før krigen, eller at skodespelet knapt nok er middels. Fleire av dei som var med i aksjonane spelar seg sjølv. Dei kan godt ha vore gode motstandsfolk; skodespelarar var dei ikkje.

Guffen kan ikkje tilrå dette.

Relatert på kulturguffebloggen
Knut Haukelid: Det demrer en dag (1947)
The Heroes of Telemark (1965)
Per Roger Lauritzen: Claus Heiberg. Veiviser i krig og fred (1999)
Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren (2011)
Kampen om tungtvannet (fjernsynsserie, 2015)

1 kommentar:

  1. Regner med at du mener The Heroes of Telemark (Heltene i Telemark, 1965) er en bedre film? Sure...

    SvarSlett