Der er mange rare bloggar på internettet, også for oss som les om fotball. For oss som helst les om Arsenal er det visst ekstremt mange bloggar, av dei tjue mest lesne fotballbloggane i England handlar visst sju om Arsenal. Eg greier meg godt med Arseblog, og den viktigaste grunnen er at Andrew Mangan er ein glimrande skribent. Han rosar der det trengst, han slaktar der det trengst, og han skriv godt heile vegen. To døme, som i alle fall nokon forstår: Han meinte at einaste grunnen til Arsenal kjøpte Michael Silvestre var at "they needed to add some openmouthedness to their defence". Og etter ein kamp der Emanuel Eboue serverte ein glimrande målgjevande pasning, meinte han at det stadfesta hypotesen om apekatten, skrivemaskina og samla verk av Shakespeare.
Mangan har redigert denne antologien, der nokre journalistar og mange bloggarar skriv om Arsenal. Det er uventa tynne greier. Eg kjenner ikkje dei andre bloggarane, men det gnistrar ikkje akkurat at tekstane deira, korkje språket eller innhaldet er spesielt originalt. Hakket betre er det når journalistane skriv, men det er langt mellom gullkorna også der. Det heile glir roleg forbi. Bloggarar kan gjerne skriva bøker (ahem), men desse tekstane skrik etter ein redaktør som kan stramma det heile opp.
Utan lyspunkt er det likevel ikkje. Mangan skriv godt om korleis han litt tilfeldig kom inn i bloggeverda. Kieron O'Connor skriv godt om økonomien til Arsenal. Amy Lawrence skriv godt om George Graham, og også andre Arsenal-profilar får artiklar om seg. Men alt i alt var dette ein liten nedtur.
Guffen er lunken.
Meir fotball på kulturguffebloggen
Odd Iversen og Odd Vanebo: Fotball er mitt liv (1975)
Andreas Hompland: Sogndal e laget (1982)
Jon Haaland: Tommy (1982)
Ola Chr. Nissen: Mini (1992)
David Peace: The Damned United (2006)
Jonathan Wilson: Inverting the Pyramid (2008)
Zlatan Ibrahimovic og David Lagercrantz: Jeg er Zlatan (2011)
Simon Kuper: The Football Men (2011)
Rob Smyth og Georgina Turner: Jumpers for Goalposts (2011)
Rob Smyth, Leif Eriksen, Mike Gibbons: Danish Dynamite (2014)
Rob Smyth og Scott Murray: And Gazza Misses the Final (2014)
Martin Fletcher: 56. The Story of the Bradford Fire (2015)
Diego Maradona (2019)
Steffen (2020)
Alfred Fidjestøl: Mine kamper (2020)
Nils Henrik Smith: 11 meter (2020)
Nils Henrik Smith: Entusiasme og raseri (2021)
Fever Pitch! The Rise of the Premier League, sesong 1 (2021)
Alt for Norge (2021)
FIFA Uncovered (2022)
Fever Pitch! The Rise of the Premier League, sesong 2 (2023)
Og litt Arsenal på kulturguffebloggen
The Gooner (1987-)
Nick Hornby: Fever Pitch (1992)
Fynn og Whitcher: Arsènal (2009)
Peter Storey: True Storey (2010)
Philippe Auclair: Thierry Henry. Lonely at the Top (2012)
Dennis Bergkamp: Stillness and Speed (2013)
Patrick Barclay: The Life and Times of Herbert Chapman (2014)
Mangan og Allen: Together (2014)
Fynn og Whitcher: Arsène and Arsenal (2014)
Amy Lawrence: Invincible (2014)
Tony Adams: Sober (2017)
Alan Smith: Heads Up (2018)
Amy Lawrence: 89 (2019)
Arsène Wenger: My life in Red and White (2020)
Arsène Wenger. Invincible (2021)
18. februar 2012
Andrew Mangan (red.): So Paddy got up (2011)
Etikettar:
Arsenal,
fotball,
Irland,
litteratur,
Storbritannia
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar