Rob Smyth, Lars Eriksen, Mike Gibbons: Danish Dynamite (2014)

Det danske fotballandslaget i 1980-åra var eit fabelaktig lag. Merkeleg nok greidde eit såpass lite land å få fram ei rekkje spelarar i verdsklasse, som òg hadde ein spelestil det var uråd å ikkje lika. Det var ein variant av den hollandske totalfotballen, der dei aller, aller fleste tenkte angrepsfotball heile tida. Eller, som det står i to av mange finfine setningar i denne boka - "the 3-5-2 system was only a basis for negotation. At times it might have been easier simply to label their formation as 10".

Noko av det spesielle med laget var at dei fleste spelte i andre land enn heimlandet. I dag er det vanleg for omtrent alle andre land enn England; i åttiåra var det høgst uvanleg. Dei spelte òg på gode lag - ti av dei mest sentrale spelarane på laget (Elkjær, Laudrup, Simonsen, Mølby, Jesper Olsen, Arnesen, Lerby, Nielsen, Busk og Morten Olsen) i alt vann 79 trofé, inkludert 40 ligagull. Det var eit gladlag, som burde vunne EM i 1984, og som kunne kome langt lengre i VM 1986, der dei rauk ut i åttandedelsfinala, etter ein feilpasning Jesper Olsen aldri kjem til å gløyma.

Og dei såg ut slik danskar (og mange nordmenn) gjorde i åttiåra. "The long hair and love beads that Dutch players sported regularly come back in and out of fashion, but it's safe to assume there will be another Ice Age before the thick moustaches and cock-rock mullets paraded by [Denmark] are deemed even close to acceptable again". Dei hadde både stil og sjarm, og var eitt av dei store fotballaga verda har sett. Biletet med biletteksten "Reservoir Danes" fortel alt.

Eit slikt lag fortener ei god bok, og det har dei fått her. Det er ein fryd å lesa denne boka, som opnar med eit kort oversyn over dansk fotballhistorie, fram til Sepp Piontek vert landslagssjef og skjønar at han har ein fantastisk spelarstall å jobba med, berre han får stramma inn disiplinen litt. Så går det slag i slag gjennom åttiåra, der dei tre forfattarane presenterer spelarar, refererer kampar på ein uvanleg god måte, og tek oss med på opptur etter opptur fram mot feilpasninga til Jesper Olsen. Dei bruker mange intervju frå gamle dagar, men har òg intervjua mange av spelarane i dag. Og dei intervjua viser at laget framleis har same sjarmen som før. Ei flott, flott bok.

Guffen tilrår.

Meir fotball på kulturguffebloggen
Odd Iversen og Odd Vanebo: Fotball er mitt liv (1975)
Andreas Hompland: Sogndal e laget (1982)
Jon Haaland: Tommy (1982)
Ola Chr. Nissen: Mini (1992)
David Peace: The Damned United (2006)
Jonathan Wilson: Inverting the Pyramid (2008)
Zlatan Ibrahimovic og David Lagercrantz: Jeg er Zlatan (2011)
Simon Kuper: The Football Men (2011)
Rob Smyth og Georgina Turner: Jumpers for Goalposts (2011)
Rob Smyth og Scott Murray: And Gazza Misses the Final (2014)
Martin Fletcher: 56. The Story of the Bradford Fire (2015)
Diego Maradona (2019)
Steffen (2020)
Alfred Fidjestøl: Mine kamper (2020)
Nils Henrik Smith: 11 meter (2020)
Nils Henrik Smith: Entusiasme og raseri (2021)
Fever Pitch! The Rise of the Premier League, sesong 1 (2021)
Alt for Norge (2021)
FIFA Uncovered (2022)
Fever Pitch! The Rise of the Premier League, sesong 2 (2023)

Og litt Arsenal på kulturguffebloggen
The Gooner (1987-)
Nick Hornby: Fever Pitch (1992)
Fynn og Whitcher: Arsènal (2009)
Peter Storey: True Storey (2010)
Andrew Mangan (red.): So Paddy Got Up (2011)
Philippe Auclair: Thierry Henry. Lonely at the Top (2012)
Dennis Bergkamp: Stillness and Speed (2013)
Patrick Barclay: The Life and Times of Herbert Chapman (2014)
Mangan og Allen: Together (2014)
Fynn og Whitcher: Arsène and Arsenal (2014)
Amy Lawrence: Invincible (2014)
Tony Adams: Sober (2017)
Alan Smith: Heads Up (2018)
Amy Lawrence: 89 (2019)
Arsène Wenger: My life in Red and White (2020)
Arsène Wenger. Invincible (2021)