Nathan Wiseman-Trowse: Nick Drake. Dreaming England (2013)

Denne boka opnar veldig rart. Forfattaren meiner at det Nick Drake stod for var noko essensielt engelsk, og prøver å stadfesta det gjennom fleire sitat. Her vert Drake omtala som engelsk, utan at dei siterte har sagt at han stod for noko som var engelsk. Tekstane til Drake er så godt som frie for referansar til stadar i England, det han skriv om er menneske, og i alle fall for meg er det det vesentlege i tekstane. Eg kan ha tenkt på England når Drake syng, men ikkje av andre grunnar enn at han var engelsk, og at han song på engelsk.

Utover i boka vert ikkje argumentasjonen betre. Det verkar som om Wiseman-Trowse gjer det han kan for å finna moment som kan stø opp om den sjanglande hypotesa hans, utan å imponera noko større. Heile boka er altså skriven med eit altfor snevert utgangspunkt.

Men likevel - her er mykje å gle seg over. Innimellom alle freistnadene på å knyta Drake tett til England kjem det fine omtalar av musikken hans, både nyskrivne av Wiseman-Trowse, og omtalar skrivne av andre.

Guffen er lunken.

Meir Nick Drake på kulturguffebloggen
Jason Creed: Nick Drake. The Pink Moon Files (2011)
Gorm Henrik Rasmussen: Pink moon (2012)
Cally Callomon og Gabrielle Drake (red.): Nick Drake. Remembered For A While (2014)
Richard Morton Jack: Nick Drake. The Life (2023)