26. desember 2015

Sharry Wilson: Young Neil (2014)

Eg les mange bøker om eller av musikarar, og nemner ofte at forfattarane legg altfor stor vekt på oppvekståra. Det er ikkje der dei gode historiene ligg, og ofte er det ikkje meir enn ein altfor detaljert gjennomgang av slektshistorie og familiemedlemmar og skulegang og lærarar og slikt. Og så kjem denne boka - som berre handlar om tida fram til Neil Young reiser frå Winnipeg som tjueåring. Boka er eit blinkskot.

Me følgjer Young frå skule til skule, frå skuleår til skuleår. Far hans var journalist, og familien flytta fleire gonger. Young vaks altså opp fleire stader i Canada, både i små og store byar, og gjekk sjølvsagt på fleire ulike skular. Det vart ikkje betre av at han fekk polio, og var fleire månader i det varmare Florida nokre år, til han vart sterkare. Han var skuleflink, i alle fall så lenge han tok skulen på alvor, men var heilt uinteressert i å driva med sport. Det som gjorde han litt populær var at faren etter kvart vart ein landskjent sportsjournalist, og at han fann glede i musikken.

I Winnipeg, der han budde dei siste tenåra, gjorde han stor suksess som gitarist og seinare vokalist i bandet The Squires. Gradvis merka han at han var langt meir ambisiøs enn dei andre, og han tek rolla som bandleiar alvorleg - må nokon ut av bandet, sparkar han dei. Det er ikkje noko liv i velstand, men han greier seg. Etter at foreldra skilde seg budde han hjå mora, men han bad ofte faren, som budde i Toronto, om hjelp med pengar. Det fekk han ikkje alltid, faren var lenge skuffa over at Young nedprioriterte skulen.

Wilson fortel alt dette og meir til på ein glimrande måte. Av og til vert ho for detaljert, til dømes når ho snakkar om gitarar og forsterkarar som vart brukte av andre musikarar i byen, men stort sett var dette vel verdt bryet.

Guffen tilrår.

Meir Neil Young på kulturguffebloggen
Scott Young: Neil and Me (1984)
Jimmy McDonough: 
Shakey (2002)
Sam Inglis: Harvest (2003)
Durchholz og Graff: Neil Young. Long May You Run (2010)
Waging Heavy Peace (2012)
Koengen, Bergen (1.8.2014)
Special Deluxe (2014)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar