Brannigan skriv mest og best om tida fram til Foo Fighters vert skipa. I alle fall verkar det slik for meg, som ikkje har noko forhold til det bandet - dei som likar Foo Fighters vil kanskje vera usamde. Han tek mange avstikkarar, og kjem med store mengder bakgrunnsinformasjon, og det likar eg. Grohl kom inn i punkemiljøet i DC fleire år etter at det miljøet oppstod, og Brannigan skriv grundig om viktige personar og band og hendingar. Det er òg tilfelle når Grohl flyttar til Olympia utanfor Seattle, for å vera med i Nirvana - då får me ei god og innsiktsfull historie om korleis grungemiljøet oppstod.
Grohl vert ofte skildra som the nicest man in rock. Det er omtrent den kjensla ein sit att med etter denne boka. Han er nok reservert, slik mange er, og slepper ikkje Brannigan for langt inn i privatlivet sitt, og Brannigan har heller ikkje noko interesse av å gå for langt i den retninga. Men Grohl framstår som svært sympatisk - han innser at han har vore heldig, og at han har levd eit priviligert liv.
Guffen tilrår.
Meir Nirvana på kulturguffebloggen
Kurt and Courtney (1998)
Everett True: Nirvana (2007)
Foo Fighters. Back and Forth (2011)
Charles R. Cross: Here We Are Now. The Lasting Impact of Kurt Cobain (2014)
Cobain. Montage of Heck (2015)
Nick Soulsby (red.): Cobain on Cobain (2016)
Danny Goldberg: Serving the Servant (2019)
Dave Grohl: The Storyteller (2021)
Meir Nirvana på kulturguffebloggen
Kurt and Courtney (1998)
Everett True: Nirvana (2007)
Foo Fighters. Back and Forth (2011)
Charles R. Cross: Here We Are Now. The Lasting Impact of Kurt Cobain (2014)
Cobain. Montage of Heck (2015)
Nick Soulsby (red.): Cobain on Cobain (2016)
Danny Goldberg: Serving the Servant (2019)
Dave Grohl: The Storyteller (2021)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar