22. juni 2010

Alfred Hauge: Ungdom (1977)

Dette var mildt sagt uventa. Eg har vanlegvis nokre ulesne bøker liggjande, men av og til lurer ei anna bok seg forbi. Hadde nokon sagt berre for nokre dagar sidan at dette vart den neste boka eg las, ville eg hatt vondt for å tru det. Men Besten rydda litt i hyllene sine, og viste fram nokre dublettar han ville gje vekk. Eg plukka med meg eit par bøker, og vart sitjande og bla i denne. Dagen etter heldt eg fram, og vips - der var boka utlesen.

For det er ei lettlest bok. Hauge vart etter kvart forfattar, og i denne boka fortel han om tida frå 1931 til 1940. Han går på landsgymnas, fyrst på Bryne, seinare på Voss. Deretter flyttar han til Oslo for å studera, han vert lærar og får seg jobb på ein skule ved Stavern, før krigen kjem i 1940. Då fer han til Voss, der han skal gifta seg seinare den sommaren.

Det kan henda at det var den lokale vinklinga som gjorde at eg las boka ut. Eg er jo sjølvsagt interessert i å lesa mest mogleg om så mange nynorskforfattarar som råd, men Hauge er ein eg ikkje har lese noko av tidlegare. Eg har bladd litt i ei av bøkene han skreiv om Kleng Peerson, men det er alt.

Han skriv lett og ledig om det meste. Han dreg ofte fram nokre anekdotar om folk han har kjent eller møtt. Desse skal gjerne ha eit artig poeng til slutt, men det er ikkje mykje å le av i dag. Det var ei anna tid, og det mest interessante ved boka er nok når han skriv om korleis det var å vera elev ved landsgymnasa, og korleis det var å vera bondestudent i Oslo.

Hauge verkar reservert, og slepper ikkje lesaren altfor tett innpå seg. Det gjer at me får litt distanse til han, og det gjer òg at me ikkje får kjensla av at han framhevar seg sjølv. Språket er greitt, det er kanskje litt for enkelt. Nokre få stader glimtar han til med gode setningar, men det er langt mellom dei. Av og til hadde eg ei kjensle av at dette var eit hastverksarbeid.

Guffen er lunken.

Meir Alfred Hauge på kulturguffebloggen
Cleng Peerson. Hundevakt (1961)
Gå vest - (1963)
Cleng Peerson. Landkjenning (1964)
Cleng Peerson. Ankerfeste (1965)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar