Steven Gaines: Heroes & Villains (1986)

The Beach Boys hadde femtiårsjubileum i 2012, og held vel på framleis. Dei er eitt av dei fremste døma på at det går an å vri mykje vatn ut av ei fille - det er mange år sidan sist dei gav ut musikk som kan kallast interessant. Alle dei tre Wilson-brørne er ute av gruppa no, og det er òg Al Jardine - det er altså berre Mike Love att av dei fem klassiske medlemmane i gruppa.

Dei slutta vel eigentleg å vera relevante mot slutten av 60-åra. Men midt i 60-åra var dei den einaste gruppa som kunne metsja The Beatles. Brian Wilson, før han miste grepet heilt, hadde slutta med turnear, og arbeidde heller i studio, der han sette saman dei to meisterverka Pet Sounds og Smile.

Det skjedde mykje rundt gruppa. I 60-åra var dei tidvis store musikalsk. Brian Wilson tørnar galen, kanskje mest på grunn av altfor mykje dop. Dennis Wilson, den einaste av dei fem som surfa, drukna i 1983. Far til dei tre Wilson-brørne meiner at han bør styra alt, inkludert skriving av nye songar. Alle vassa i damer, dei fleste var gifte fleire gonger, og dei fleste drakk og dopa seg for mykje. Mike Love, som vanlegvis vert rekna for den store skurken i BB-historia, styrer etter kvart alt, og kjem på kant med alle dei andre.

Steven Gaines er mest oppteken av det som skjer rundt gruppa. Det er ikkje musikken som er det viktige, han trivst betre når han kan skriva om damer eller drikk eller dop. Det er ei vinkling som er rar, og som gjer at boka slettes ikkje er så god og interessant som ho burde vera. Han skriv heller ikkje spesielt godt.

Guffen er lunken.

Meir Beach Boys på kulturguffebloggen
Dennis Wilson: Pacific Ocean Blue (1977)
Charles L. Granata: I Just Wasn't Made for These Times (2003)
Beautiful Dreamer. Brian Wilson and the Story of "Smile" (2004)
Brian Wilson og Ben Greenman: I am Brian Wilson (2016)
Mike Love og James S. Hirsch: Good Vibrations. My Life as a Beach Boy (2016)
Brian Wilson. Long Promised Road (2021)
David Leaf: God Only Knows (2022)