Fiskarbonden Kristaver Myran har kjøpt seg fiskebåt. Båten heiter "Kobben", har gått under tre gonger, men Kristaver utrustar likevel båten til lofotfisket. Der går det opp og ned, men jamt over er fisket godt. Kristaver, sonen Lars og to andre kjem trygt heim; to frå fiskelaget har mist livet.
Før og etter turen til Lofoten handlar det like mykje om resten av familien. Ho som vart att heime med fire born, og ho som vil at ungane skal få seg anna levebrød enn det farlege fisket. Det gjer dei, etter at Kristaver er død, men ho merkar at det var godt å ha dei nær seg. Lars vert lærar langt unna; dei to neste sønene hennar utvandrar til USA.
Det er ein enkel historie, men boka fengar likevel. Bojer skriv godt, han vekslar mellom gode naturskildringar og dramatiske episodar. Skildringa av stemninga i den vesle rorbua deira når den eine av dei seks ligg for døden er til dømes svært god.
Guffen tilrår.
Meir Bojer på kulturguffebloggen
Vår egen stamme (1924)
19. august 2017
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar