Nja. Planen er å lesa meg gjennom prosadelen av forfattarskapen til Kjartan Fløgstad. Der er nokre forfattarar eg kjenner at eg burde ha lese meir av, og han er absolutt ein av dei. Dette er rett nok den aller fyrste prosaboka hans, men likevel: Dette var ikkje mykje å skryta av.
Det er vanskeleg å få heilt tak på kva slags bok det er. Det er ei samling tekstar som, i alle fall for meg, ikkje heng saman. Nokre tekstar er skjønnlitterære, andre gjev seg ut for å vera fagtekstar. Nokre av dei siste er omsette. Ein av tekstane er eit intervju med Fløgstad, der han snakkar om boka som ein roman. Både det intervjuet, og fleire av dei andre tekstane, har referanse som viser kvar teksten opphavleg stod (eller kan ha stått). Intervjuet har òg fotnotar som viser til andre artiklar.
Så er kanskje ikkje det med sjanger det aller viktigaste, og det er heller ikkje alltid viktig at eg forstår alt i bøker eg les. Men det er ei stor føremon om tekstane i seg sjølv er interessante nok til at dei fengar meg. Slik er det ikkje her, diverre.
Guffen kan ikkje tilrå dette.
Meir Fløgstad på kulturguffebloggen
Rasmus (1974)
Fløgstad-symposium (2001)
Brennbart (2004)
Fløgstad, Tusvik, Veiteberg: Skriftfest. Einar Økland 70 år (2010)
Rem, Søbye, Fløgstad: På æren løs (2020)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar