McCarthy var senator frå staten Wisconsin. Han var relativt ukjend og anonym, og såg etter ei sak han kunne profilera seg på. Den saka vart kommunismen. Han gav ein god ein i sanning, men hevda at han såg kommunistar og kommunisme-sympatisørar overalt, og spesielt i det amerikanske utanriksdepartementet. Han gjekk på talarstol etter talarstol og fortalde at der fanst eit par hundre kommunistar der, og sjølv om han aldri la fram namnelister, trudde folk på han.
Han vart leiar for ein senatskomité som skulle røkja etter, og her var han like lite faktaorientert som elles. Viss han ikkje fann nokon ville han sjølv tapa ansikt, så han laug og dikta og stod på. Han hadde, merkeleg nok, mange solide støttespelarar, og det er fælt å tenkja på kor langt han kunne godt. Det som stoppa han var at han førte jakta si vidare til militæret, og då møtte han omsider sterk nok motstand. Han vart avkledd i ei direktesend høyring, og då gjekk lufta ut av ballongen. Ein annan ting som stoppa han var helsa hans. Han hadde eit stort alkolholmisbruk, og kombinert med eit svært dårleg kosthald gjorde dette at han døydde i 1957, berre 49 år gamal.
Larry Tye skriv detaljert og godt om livet til McCarthy. Han gjev han ros dei gongene han fortener det, men i all hovudsak er han kritisk. Han viser korleis McCarthy var eit maktmenneske, som gjekk over lik for å få det slik han ville. Det kunne gått verre, men det amerikanske samfunnet greidde altså å få slutt på oppførselen hans. Lat oss vona at det går slik også med det store problemet USA slit med i dag.
Guffen tilrår.
la pace di trump; trump don quixote donando respiradores al reino de españa en abril y mayo de 2020
SvarSlett