Eg fekk aldri heilt taket på The Jesus and Mary Chain. Eg høyrde litt på debut-plata deira, eg kjøpte den andre plata, og eg kjenner meg rimeleg trygg på at eg såg dei på Hultsfred-festivalen i Sverige i 1987. Det vart aldri meir enn heilt greitt. Det som derimot alltid var stas, var å lesa intervju med dei to brørne i gruppa. Dei var fritalande, og dei hadde god nok humor til å koma med humoristiske svar.
Denne boka, som dei har skrive saman med Ben Thompson, er tidvis like underhaldande. Det er oral history, gjennom heile boka vekslar Jim og William Reid på å snakka. (Det er nærliggjande å tru at rolla til Thompson har vore å intervjua dei, og å setja saman intervjua etterpå.) Dei fortel om oppveksten i Glasgow og i nabobyen East Kilbride, der dei budde lengst. Dei fortel om famlande forsøk i London, før dei brått får eit gjennombrot. Dei fortel om kranglar med plateselskap. Dei fortel om eit uvanleg høgt inntak av alkohol og dop. Og dei fortel om kranglar seg i mellom.
Det er ein finfin historie. Dei passa ikkje inn i East Kilbride, dels av di dei tidleg slutta på skulen utan interesse av å gå i lære eller ha arbeid. Dei ville verta rockemusikarar, og greidde det, på eit vis. Mot slutten av boka er dei ganske bitre, dei meiner at bandet deira var ein forløpar både til grunge og britpop, utan at dei fekk æra av det. Men til og med når dei er bitre er dei løgne.
Guffen tilrår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar