Ragna Svae har fått jobb på Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Det viser seg at ho har hakket meir rabiate meiningar enn dei andre som jobbar der. Sjefen hennar bed ho skriva ein NOU-rapport om korleis villreinen har det på Dovrefjell, og konklusjonane hennar vert tekne dårleg mot av andre som bruker området. Ho foreslår mellom anna at berre fastbuande skal ha tilgang til nasjonalparken. Både det lokale reiselivet og Den Norske Turistforeining protesterer.
Ho finn nokre allierte på Hjerkinn. Nokre bur der, nokre arbeider der. Men ho kjenner seg åleine, og etter kvart skjer det både eitt og hitt. Nokon installerer eit skjult kamera på kontoret hennar. Ho får besøk av to mystiske menn. Av og til minner det om Twin Peaks, andre gonger får me berre ei kjensle av ho innbiller seg ting. Heile tida vert ho dregen mellom Lars, kjærasten hennar i Trondheim, og Gaute, som ho var kjærast med for mange år sidan.
Det er ein glimrande roman, på fleire måtar. Ein ting er at han tek opp viktige og dagsaktuelle spørsmål, og han gjer det på ein måte som tydeleg plasserer sympatien på rett side. Ein annan ting er korleis det heile tida skjer noko nytt, korleis Botheim heile tida kjem med ørlite meir informasjon, slik at me gradvis lærer meir om både fortid og notid.
Guffen tilrår.
Meir Botheim på kulturguffebloggen
Sigrid S. Botheim og Guri S. Botheim: Ramstein Pensionat (2009)
Guri S. Botheim: Høgfjellsmeldinga (2023)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar