10. mai 2019

Alanna Nash: The Colonel (2003)

Elvis hadde kanskje ikkje vore den han var utan manageren sin, men han hadde heller ikkje gått sånn i hundane, kunstnarleg sett, utover i 60-åra utan manageren sin. Han tenkte berre på pengar, og gav ein komplett god ein i korleis han tente dei. Han meinte det var lettente pengar å spela inn dårlege filmar, og då var det det Elvis brukte tida si på. Det var på same viset med åra Elvis heldt konsertar i Las Vegas - for Elvis var det lite å strekkja seg etter, men pengane trilla inn. (Og ut, men det er ikkje poenget her.)

Denne boka handlar i hovudsak om manageren hans. Han tok namnet Tom Parker, fekk ein slags colonel-tittel ein annan stad enn i militæret, og var etter alt å døma ein knallhard mann, som gjorde kva som helst viss det var noko å tena på det. Alt då han levde kom det fram at han var ulovleg immigrant i USA - det var den viktigaste grunnen til at Elvis aldri turnerte i Europa. Parker heitte eigentleg Andres Dries, og var frå Holland. Han hadde eit kort opphald i USA som ung mann, returnerte til familien i Holland, men forsvann så igjen. Nash går langt i å insinuera at han flykta frå landet etter at han hadde drepe ei kvinne. I USA dreiv med han alt mogeleg, før han fekk kontroll over Elvis.

Boka får godt fram at Parker var nådelaus, men ho er diverre prega av at Nash ikkje er nokon stor skribent. Språket er ikkje spesielt spenstig, ho tek med altfor mykje, og er litt for glad i det meir sensasjonelle. Det vert litt for seigt, rett og slett.

Guffen er lunken.

Meir Elvis på kulturguffebloggen
West, West og Hebler: Elvis, What Happened? (1977)
Gail Brewer-Giorgio: Is Elvis Alive? (1988)
Peter Guralnick: Last Train to Memphis (1995)
Peter Guralnick: Careless Love (1999)
Elvis (2022)
Priscilla (2023)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar