På seinsommaren og i haust har eg rydda i eit dødsbu etter ein slektning, som vaar eineborn, ugift og utan etterkomarar. Han kom frå ein danna heim, og eg tok med meg relativt mange bøker heim. Nokre av desse tok eg berre på grunn av tittel og omslag, og denne boka var ei av dei. Ei bok om å gå på stiane til Asbjørnsen kunne jo vera interessant?
Svaret på det spørsmålet viste seg å vera "nei". Eg hadde sett føre meg ei bok der forfattaren fortalde om fotturar i fotspora til Asbjørnsen. I staden var det ei bok der forfattaren prøvde å samla inn forteljingar i det same området Asbjørnsen hadde gått i, i alle fall litt - alle forteljingane er frå Nordmarka (trur eg). Og Bukier var berre interessert i éin type forteljingar: Forteljingar om spøkelse, nissar, tussar og troll, og huldrer.
For dei av oss som ikkje er så veldig opptekne av slike historier var dette ei rimeleg uinteressant bok.
Guffen kan ikkje tilrå dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar