Dick er ikkje spesielt oppvakt; det verkar som om det å vera kriminell er det som driv han. Han vil høyra til på utsida, og han har ingen sympati med Clutter-familien i det heile. Perry er meir tenksam; han les bøker og spelar gitar, og korrigerer Dick når han snakkar grammatisk feil. Han vil eigentleg ikkje ta livet av Clutter-familien, og han hindrar Dick i å valdta dottera i familien. Perry er likevel langt meir ustabil, han har lett for å gå inn i ei fantasiverd, og det er han som skyt dei fire.
Filmen er godt bygd opp. Han vekslar mellom forbrytar og offer, og filminga frå Clutter-huset stoppar rett før dei kriminelle handlingane tek til. Deretter handlar det om jakta på mordarane, før dei i avhøyr fortel kva som skjedde i huset. Slutten av filmen, der dei to sit i fengsel og ventar på eksekusjonen, er det einaste som dreg filmen litt ned, og den delen kunne med hell vore kutta ned.
Guffen tilrår.
Meir Capote på kulturguffebloggen
Breakfast at Tiffany's (1958)
The Early Stories of Truman Capote (2015)
A Christmas Memory (2020)
A Christmas Memory (2020)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar