tag:blogger.com,1999:blog-42151412535414231802024-03-18T10:47:42.506+01:00Kulturbloggen til guffenEin tanke slo meg her um dagenguffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.comBlogger2116125tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-91228696034377363652024-03-17T20:59:00.005+01:002024-03-17T21:01:29.910+01:00Tarjei Vesaas: Brannen (1961)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9MMP5EeoGbu_fR9onCUMSzEKRrL-Cbzn7BlJ0pruCvAxvM_i5H45MI-v87NrzSpyuMsF2S80WaMTyPt6ACcUwuuBpIbsrNALFE6zXGRv-a3JenYrSXfzZL_iYNZS9R8F3gvvKKE7x7HG7leUHqXl9pFmswxJ-NPzagW4LOFUXc28ms2A7nD1GZgz9YZls/s601/SK%20Brann.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="601" data-original-width="420" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9MMP5EeoGbu_fR9onCUMSzEKRrL-Cbzn7BlJ0pruCvAxvM_i5H45MI-v87NrzSpyuMsF2S80WaMTyPt6ACcUwuuBpIbsrNALFE6zXGRv-a3JenYrSXfzZL_iYNZS9R8F3gvvKKE7x7HG7leUHqXl9pFmswxJ-NPzagW4LOFUXc28ms2A7nD1GZgz9YZls/s320/SK%20Brann.jpg" width="224" /></a>Dette må vel vera ei av dei mørkaste bøkene i forfattarskapen til Vesaas. Det er dystert, og det vert dystrare rundt kvar sving. </p><p>Me følgjer hovudpersonen, den relativt unge Jon, på ei ferd gjennom eit bygdelandskap. Han møter skremmande og uvenlege folk, han møter ei ung jente som viser han veg til ein stad med store mengder døde og døyande sauer, han møter ein manngard som leitar etter ei bortkomen jente, osb. Det er ikkje mykje von eller lys. Det ser rett nok ut til at boka skal få ei (uventa) happy ending då han finn den bortkomne jenta, men dei neste sidene vert ikkje spesielt lystige.<br /></p><p>Boka vart skriven då den kalde krigen var på sitt kaldaste, og det er velkjent at Vesaas var ein av mange som undra seg over kor mykje vondskap menneska var i stand til å skapa for kvarandre. Det er nok verda han prøver å skildra, og typisk nok for Vesaas er det ein ungdom som skal prøva å finna ut av alt det vonde. Boka er velskriven, mange stader er setningane rein poesi. Likevel er det ikkje Vesaas på sitt beste, fleire av episodane fengar lite.</p><p>Guffen er lunken. </p><p><span style="font-size: x-small;"><strong>Meir Vesaas på kulturguffebloggen</strong></span><span style="font-size: x-small;"><br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/04/tarjei-vesaas-menneskebonn-1923.html">Menneskebonn</a></i> (1923)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/05/tarjei-vesaas-sendemann-huskuld-1924.html">Sendemann Huskuld</a></i> (1924)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/02/tarjei-vesaas-guds-bustader-1925.html">Guds bustader -</a></i> (1925)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/06/tarjei-vesaas-grindegard-1925.html">Grindegard</a></i> (1925)<br />Tarjei Vesaas: <a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/07/tarjei-vesaas-grinde-kveld-1926.html"><i>Grinde-kveld</i></a> (1926)<br /></span><span style="font-size: x-small;">Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/03/tarjei-vesaas-dei-svarte-hestane-1928.html">Dei svarte hestane</a></i> (1928)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/08/tarjei-vesaas-klokka-i-haugen-1929.html">Klokka i haugen</a></i> (1929)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/09/tarjei-vesaas-fars-reise-1930.html">Fars reise</a></i> (1930)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/10/tarjei-vesaas-sigrid-stallbrokk-1931.html">Sigrid Stallbrokk</a></i> (1931)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/11/tarjei-vesaas-dei-ukjende-mennene-1932.html">Dei ukjende mennene</a></i> (1932)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/12/tarjei-vesaas-sandeltreet-1933.html">Sandeltreet</a></i> (1933)<br /></span><span style="font-size: x-small;">Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/12/tarjei-vesaas-ultimatum-1934.html">Ultimatum</a></i> (1934)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/08/tarjei-vesaas-det-store-spelet-1934.html">Det store spelet</a></i> (1934)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/09/tarjei-vesaas-kvinnor-ropar-heim-1935.html">Kvinnor ropar heim</a></i> (1935)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/01/tarjei-vesaas-leiret-og-hjulet-1936.html">Leiret og hjulet</a></i> (1936)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/02/tarjei-vesaas-hjarta-hyrer-sine.html">Hjarta høyrer sine heimlandstonar</a></i> (1938)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/03/tarjei-vesaas-kimen-1940.html">Kimen</a></i> (1940)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/04/tarjei-vesaas-huset-i-mrkret-1945.html">Huset i mørkret</a></i> (1945)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/05/tarjei-vesaas-bleikeplassen-1946.html">Bleikeplassen</a></i> (1946)<br /></span><span style="font-size: x-small;">Ragnvald Skrede: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2015/09/ragnvald-skrede-tarjei-vesaas-1947.html">Tarjei Vesaas</a></i> (1947)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/11/tarjei-vesaas-morgonvinden-1947.html">Morgonvinden</a></i> (1947)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/10/tarjei-vesaas-tarnet-1948.html">Tårnet</a></i> (1948)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/02/tarjei-vesaas-signalet-1950.html">Signalet</a></i> (1950)<br />Halldis Moren Vesaas: <a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/07/halldis-moren-vesaas-sven-moren-og.html"><i>Sven Moren og heimen hans</i></a> (1951)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/04/tarjei-vesaas-vindane-1952.html">Vindane</a></i> (1952)<br /></span><span style="font-size: x-small;">Tarjei Vesaas: </span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/01/tarjei-vesaas-21-ar-1953.html" style="font-size: small; font-style: italic;">21 år</a><span style="font-size: x-small;"> (1953)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/12/tarjei-vesaas-avskil-med-treet-1953.html">Avskil med treet</a></i> (1953)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/06/tarjei-vesaas-varnatt-1954.html">Vårnatt</a></i> (1954)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/11/tarjei-vesaas-fuglane-1957.html">Fuglane</a></i> (1957)<br />Tarjei Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/12/tarjei-vesaas-ein-vakker-dag-1959.html">Ein vakker dag</a></i> (1959)<br /></span><span style="font-size: x-small;">Halldis Moren Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/05/halldis-moren-vesaas-sett-og-levd-1967.html">Sett og levd</a></i> (1967)</span><br /><em><span style="font-size: x-small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/11/fuglane-1968.html">Fuglane</a></span></em><span style="font-size: x-small;"> (film, 1968)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Kenneth Chapman: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/07/kenneth-chapman-hovedlinjer-i-tarjei.html">Hovedlinjer i Tarjei Vesaas' diktning</a></i> (1969)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Halldis Moren Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2016/07/halldis-moren-vesaas-i-midtbs-bakkar.html">I Midtbøs bakkar</a></i> (1974)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Halldis Moren Vesaas: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/07/halldis-moren-vesaas-baten-om-dagen-1976.html">Båten om dagen</a></i> (1976)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Olav Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2011/06/olav-vesaas-tarjei-vesaas-om-seg-sjlv.html">Tarjei Vesaas om seg sjølv</a></i> (1985)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/04/is-slottet-1987.html">Is-slottet</a></i> (film, 1987)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Olav Vesaas: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/06/olav-vesaas-rolf-jacobsen-en-stifinner.html">Rolf Jacobsen - en stifinner i hverdagen</a></i> (1994)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Olav Vesaas: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/09/olav-vesaas-lynde-land-ei-bok-om-tarjei.html">Løynde land. Ei bok om Tarjei Vesaas</a></i> (1995)<br />Ole Karlsen (red.): <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/08/ole-karlsen-red-klarygd-med-rolege-drag.html">Klarøygd, med rolege drag</a></i> (1996)<br /></span><em><span style="font-size: x-small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/03/over-open-avgrunn-1997.html">Over open avgrunn</a></span></em><span style="font-size: x-small;"> (film, 1997)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Olav Vesaas (red): <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/08/olav-vesaas-red-tarjei-i-tale-1997.html">Tarjei i tale</a></i> (1997)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Olav Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2011/05/olav-vesaas-ao-vinje-ein-tankens-hrmann.html">A.O. Vinje. Ein tankens hærmann</a></i> (2001)<br />Olav Vesaas: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/04/is-slottet-1987.html">Å vera i livet. Ei bok om Halldis Moren Vesaas</a></i> (2007)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2018/01/kimen-det-norske-teatret-oslo-2012018.html">Kimen</a></i> (Det Norske Teatret, Oslo, 20.1.2018)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/03/fuglane-sogndal-kulturhus-2132019.html">Fuglane</a></i> (Riksteateret, Sogndal kulturhus, 21.3.2019)<br />Arne Vinje: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/01/arne-vinje-store-spel-soga-om-vesas-i.html">Store spel. Soga om Vesås i verda</a></i> (2020)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/02/fuglane-det-norske-teatret-oslo-26222.html">Fuglane</a></i> (Det Norske Teatret, Oslo, 26.2.2022)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-398725540925866842024-03-12T20:41:00.005+01:002024-03-12T20:41:57.595+01:00Michael Scott-Baumann: The shortest History of Israel and Palestine (2021)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj-rVgtxRkvpZijdfm2-mgvxlVMI1jOv9Ge5dQAXw5yGSrkAzkyAavf29WFfyJFyHpLdUtMKgXLQ_rUfccJwChBcYWleiucwcaQwKQrqNjK7Zbl7-jRZUYiSvJ5L4NOn3i5oqrDWoTnBIsMxJEkrOBfjJBrgtkKAFSAPHx7FvLdGcQhv3s1qlUdXngeh1K/s680/Kortsoge.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="510" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj-rVgtxRkvpZijdfm2-mgvxlVMI1jOv9Ge5dQAXw5yGSrkAzkyAavf29WFfyJFyHpLdUtMKgXLQ_rUfccJwChBcYWleiucwcaQwKQrqNjK7Zbl7-jRZUYiSvJ5L4NOn3i5oqrDWoTnBIsMxJEkrOBfjJBrgtkKAFSAPHx7FvLdGcQhv3s1qlUdXngeh1K/s320/Kortsoge.jpg" width="240" /></a>Ei bok som denne er diverre alltid aktuell. Boka fortel historia til dei to landa. Der har vore bråk og strid lenge, og det er ikkje noko som tyder på at det ordnar seg. Den politiske leiinga i Israel i dag ser vald som den einaste løysinga, og så lenge andre land i verda, fyrst og fremst USA, ikkje tek kraftig til motmæle, kjem Israel til å halda fram. </p><p>Det er kortversjonen av historia, men det er ein grundig kortversjon. Scott-Baumann har vore historie-lærar i 35 år, og han har reist mykje i Midt-Austen. Han kjenner altså både området og historia, og sjølv om det nokre få stader nok skin gjennom kvar sympatien hans ligg, ser dette ut til å vera ei imponerande nøytral bok. Det i seg sjølv er jo ein prestasjon, all den tid dette er ein konflikt som vekkjer sterke kjensler.</p><p>Han går kronologisk til verks. Denne boka byrjar mot slutten av 1800-talet, og me ser kva som skjer når Storbritannia styrte, og ikkje minst kva som skjer når dei dreg seg ut. Staten Israel vart oppretta i 1948 og har vist seg som eit grådig land, som stadig legg under seg større og større område. Sjølv om det absolutt har vore leiarar i Israel som har prøvd å få til fredelege løysingar, er det ikkje tvil om at det er dei som er som den store stygge ulven her. </p><p>Guffen tilrår. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-41050399695393782402024-03-09T16:42:00.004+01:002024-03-09T16:42:35.866+01:00I, Tonya (2017)<p>Kunstlaup - der har du ein idrett eg ikkje veit mykje om. Men viss eg nokon gong får spørsmål om å nemna ein (eller to) som har drive med den idretten, er det fare for at namna Tonya Harding og Nancy Kerrigan dett ut av meg. Dei hadde hovudrollene i ein real life-såpeopera før OL på Lillehammer - dei var amerikanske, dei var medaljekandidatar, og dei skal ha hatt eit dårleg forhold. Nokre månader før OL vart Kerrigan angripen av ein mann som heilt opplagt prøvde å skada ho; seinare vart det klart at mannen til Harding hadde planlagt angrepet. Kerrigan vart frisk til OL, der ho tok medalje; Harding vart nummer åtte.</p><p>Det var mest til å le av, og denne filmen opnar vel òg opp for at ein kan smila litt. Det er ein god film. Det er ein liksomdokumentar, der skodespelarane vert intervjua kvar for seg, og der me ser ting som skjedde. Eller ting som kan ha skjedd - eg kjenner ikkje saka godt nok til å vita om dette er historisk korrekt.</p><p>Det er Harding det handlar om. Ho veks opp i ein heim der ingenting fungerer - det er vald, det er skriking. Mora tvingar ho til å gå på kunstlaup, og det viser seg at ho har eit talent. Det bryr ikkje mora seg om, ho ropar og kjeftar like mykje som før. Harding giftar seg tidleg, men den fyrste kjærasten sin, og der er det òg vald i lange banar. Det er vanskeleg å lika desse tre personane, men skodespelet er glitrande, og det er ein film det er lett å fylgja med på.</p><p>Guffen tilrår. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-38747173400133012242024-03-07T13:35:00.005+01:002024-03-07T13:35:58.767+01:00The Virgin Suicides (1999)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhXfrw2vBSV5p3UjWGHCaAkG9J6J3cHmMSe7cW6gjSXGHN12HXp12SIV8c2aeapQUWXHTymRQXNfW2hut0P5vbuE-2ESr0_r4VFfslOciomkOoN_4wsA9lbJEWM1W2kSN8WXqNMqbTAUA43KOvxJrNuBvcFeZpxs2rAJkf6CoPjp8zjgU01rpV2VX1eCqZ/s1481/Jomfruteppet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1481" data-original-width="1000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhXfrw2vBSV5p3UjWGHCaAkG9J6J3cHmMSe7cW6gjSXGHN12HXp12SIV8c2aeapQUWXHTymRQXNfW2hut0P5vbuE-2ESr0_r4VFfslOciomkOoN_4wsA9lbJEWM1W2kSN8WXqNMqbTAUA43KOvxJrNuBvcFeZpxs2rAJkf6CoPjp8zjgU01rpV2VX1eCqZ/s320/Jomfruteppet.jpg" width="216" /></a>Noko av det finaste med denne filmen er korleis han ikkje fortel alt. Det vert tidleg klart at alle dei fem tenåringsdøtrene i Lisbon-familien tek livet av seg, men det er ikkje like tydeleg kvifor dei gjer. Me ser at foreldra deira er strenge og vernande, spesielt etter det fyrste sjølvmordet, men ligg det noko meir bak? </p><p>Det heile vert fortalt gjennom augene til nabogutane. Dei likar dei fem systrene, og vil verta betre kjende med dei. Men det er eit eller anna ved jentene - dei ser ut til å vita noko andre ikkje veit, og dei spelar heile tida på lag. Etter at Cecilia, den yngste dottera, tek livet sitt under ein (sjeldan) fest i heimen, vert reglane for dei andre fire endå strammare. Dei avtalar med nabogutane at dei skal hjelpa dei med å rømma, men planar deira er eigentleg heilt annleis: Den natta gutane kjem for å henta dei tek dei livet av seg, ei etter ei. </p><p>Gjennom fjernsynsinnslag fortel filmen at folk veit lite om sjølvmord og endå mindre om korleis dei skal takla det. Det vert tydeleg mot slutten av filmen. Etter massesjølvmordet flyttar foreldra frå byen, og for dei attverande held livet fram som om ingenting har hendt.</p><p>Guffen tilrår.<br /><br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-84415330630770400472024-03-05T01:51:00.004+01:002024-03-05T01:51:43.728+01:00Yesterday (2019)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR_9TNd9LLFUF8ouop2tQar0vET2TktL8-XEuQkFfdgn55Pb0K8op7jfeJVXWqR12gKnE1XE_Fxy1Z77inrAkdG7zwpiFVQTwXG48T9RATaOSS8E_kbixWxs3WQeJnJVmNk7Og9hF8bnobWhN8GNfAdBK85QQXnKW1kcfD6shCYJhsNPNakkX3tdnQF1WG/s1080/Scrambled%20Eggs.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="797" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR_9TNd9LLFUF8ouop2tQar0vET2TktL8-XEuQkFfdgn55Pb0K8op7jfeJVXWqR12gKnE1XE_Fxy1Z77inrAkdG7zwpiFVQTwXG48T9RATaOSS8E_kbixWxs3WQeJnJVmNk7Og9hF8bnobWhN8GNfAdBK85QQXnKW1kcfD6shCYJhsNPNakkX3tdnQF1WG/s320/Scrambled%20Eggs.jpg" width="236" /></a>Det finst nok filmar som kan by på større overraskingar enn denne. Er det noko som er opplagt heile vegen er det til dømes at han og ho finn kvarandre. Det vert òg etter kvart tydeleg at han kjem til å sleppa den musikalske katten ut av sekken. Og med unntak av dei to andre som hugsar The Beatles er det ikkje vanskeleg å sjå om folk er med han eller mot han.</p><p>"Han" er Jack Malik, ein visesongar utan altfor stor suksess. Han bestemmer seg for å leggja opp, sjølv om manageren hans, Ellie Appleton, vil han skal halda fram. På veg heim går straumen over heile verda, og det viser seg at The Beatles (og litt til) er fjerna frå historia. Platene finst ikkje, dei finst ikkje på internett, ingen kan songane. Bortsett frå Malik. Han framfører dei som om det var hans songar, han spelar litt på fjernsyn og vert ein sensasjon. Heilt til han ikkje orkar å leva på ei løgn meir. Og då vert Ellie så glad at ho vert saman med han likevel.</p><p>Eg ser ikkje altfor mange romantiske komediar, og det er vel ikkje slik at eg kjem til å kasta meg over den neste liknande filmen eg ser. Men her er likevel små og store lyspunkt, så heile bortkasta var det ikkje.</p><p>Guffen er lunken.</p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-67613473472544045302024-03-04T01:54:00.002+01:002024-03-04T01:56:11.583+01:00Jackson J. Benson: John Steinbeck. Writer (1984)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2e9xJiORgfUsdwZXyJAYRhYbu0DI3p7LZBY84O2SEVib6h-jiixaMhMhHTajPduEy1TdBB79ZfYDlYn4JnLrf1BBzy1iAz6yFlZQjGxmxgnv3cdHMXuZ98epvLbsixze095rKwyJkMC23rb91GtTuLuoHtVBOOFtPGp7O1_NJI8qIRpmwp-JtWRqYF17n/s1000/Torstein%20Beck.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="644" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2e9xJiORgfUsdwZXyJAYRhYbu0DI3p7LZBY84O2SEVib6h-jiixaMhMhHTajPduEy1TdBB79ZfYDlYn4JnLrf1BBzy1iAz6yFlZQjGxmxgnv3cdHMXuZ98epvLbsixze095rKwyJkMC23rb91GtTuLuoHtVBOOFtPGp7O1_NJI8qIRpmwp-JtWRqYF17n/s320/Torstein%20Beck.jpg" width="206" /></a>Ein dag slo det meg at eg har lese det meste som tre nobelprisvinnande forfattarar har gjeve ut. Hjå Fosse og Munro held det aller, aller meste eit skyhøgt nivå, men hjå Steinbeck er det ikkje heilt slik. Her er mange toppar, men det er òg mange mindre vellukka bøker. <br /></p><p>Denne biografien legg ikkje skjul på det. Der ligg kanskje eit slags forsvar i at Benson ofte kjem tilbake til at Steinbeck ville vidare, at han eksperimenterte med nye tema og former. Men han greier ikkje heilt å vera usamd i at det var 1930-åra som var det verkeleg store tiåret til Steinbeck. Og at det var litt rart at han fekk nobelprisen i 1962, lenge etter at han hadde gjeve ut noko stort.</p><p>Denne biografien er stor, boka er på noko over 1000 sider. Det er ei solid bok, der Benson bruker kjeldene godt. Han har hatt tilgang til fleire brevsamlingar, og bruker breva til Steinbeck flittig. Han skreiv brev heile tida, og kunne vera open om både personlege ting og om litteraturen sin. Han var nok ein vanskeleg person, mest av di han var ein slik som lett vart fornærma, og som aldri gløymde ein uvenskap.</p><p>Det var litt overraskande for meg at Steinbeck ikkje stod lengre ute på venstresida. Fleire av bøkene i 1930-åra tyder på det. Etter meisterverket <i>The Grapes of Wrath</i>, som kom i 1939, vart han så upopulær hjå dei han kritiserte at han nærmast gjekk i dekning. Han var redd for at dei anten skulle skada han, eller at dei skulle setja opp ei felle for han. </p><p>Guffen tilrår.</p><p><b style="font-size: small;">Meir Steinbeck på kulturguffebloggen</b><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/03/john-steinbeck-cup-of-gold-1929.html">Cup of Gold</a></i> (1929)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/03/john-steinbeck-pastures-of-heaven-1932.html">The Pastures of Heaven</a></i> (1932)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/03/john-steinbeck-red-pony-1933.html">The Red Pony</a></i> (1933)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/11/john-steinbeck-to-god-unknown-1933.html">To a God Unknown</a></i> (1933)</span><br style="font-size: small;" /><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/02/john-steinbeck-tortilla-flat-1935.html">Tortilla Flat</a></i><span style="font-size: small;"> (1935)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/02/john-steinbeck-in-dubious-battle-1936.html">In Dubious Battle</a></i> (1936)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/08/john-steinbeck-harvest-gypsies-1936.html">The Harvest Gypsies</a></i> (1936)</span><br style="font-size: small;" /><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/04/john-steinbeck-of-mice-and-men-1937.html">Of Mice and Men</a></i><span style="font-size: small;"> (1937)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/07/john-steinbeck-long-valley-1938.html">The Long Valley</a></i> (1938)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/12/john-steinbeck-grapes-of-wrath-1939.html">The Grapes of Wrath</a></i> (1939)<br /></span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/03/grapes-of-wrath-1940.html">The Grapes of Wrath</a></i><span style="font-size: small;"> (1940, film)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/05/john-steinbeck-moon-is-down-1942.html">The Moon is Down</a></i> (1942)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/06/john-steinbeck-cannery-row-1945.html">Cannery Row </a></i>(1945)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/07/john-steinbeck-pearl-1947.html">The Pearl</a></i> (1947)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/12/john-steinbeck-wayward-bus-1947.html">The Wayward Bus</a></i> (1947)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/02/john-steinbeck-burning-bright-1950.html">Burning Bright</a></i> (1950)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/05/john-steinbeck-east-of-eden-1952.html">East of Eden</a></i> (1952)<br /></span><span style="font-size: small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/02/john-steinbeck-sweet-thursday-1954.html">Sweet Thursday</a></i> (1954)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/05/east-of-eden-1955.html">East of Eden</a></i> (1955, film)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/01/john-steinbeck-short-reign-of-pippin-iv.html">The Short Reign of Pippin IV</a></i> (1957)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/11/john-steinbeck-winter-of-our-discontent.html">The Winter of Our Discontent</a></i> (1961)<br /></span><span style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/06/john-steinbeck-travels-with-charley.html"><i>Travels With Charley</i></a> (1962)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/10/john-steinbeck-journal-of-novel-1969.html">Journal of a Novel</a></i> (1969)<br /></span><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/09/of-mice-and-men-1992.html">Of Mice and Men</a></i> (1992, film)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/03/john-steinbeck-america-and-americans.html">America and Americans. And Selected Nonfiction</a></i> (2002)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;">Geert Mak: </span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/05/geert-mak-usa-en-reise-2012.html">USA. En reise</a></i><span style="font-size: small;"> (2012)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-78643859981524671462024-03-02T18:20:00.001+01:002024-03-02T18:20:32.760+01:00Alice Doesn't Live Here Anymore (1974)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1PXFTC2r4PX0kVpGACbSZ3MSP6rCqsgCxcBQ0oFCmOQR1T6F1icE0kWJU2kIP142uVhi5vSQvXot7mPh06ypNWdrNRzkoH_qCDm2YWT-jWQ9naQvNK_ToKBmWgIIs-p6cIvHvQO7Svha5pHv5m4v0zn-nCZMlCFCT-q69nWstEhj4lU8uZZPXM36g-uLS/s1000/Alice%20in%20Donut.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="713" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1PXFTC2r4PX0kVpGACbSZ3MSP6rCqsgCxcBQ0oFCmOQR1T6F1icE0kWJU2kIP142uVhi5vSQvXot7mPh06ypNWdrNRzkoH_qCDm2YWT-jWQ9naQvNK_ToKBmWgIIs-p6cIvHvQO7Svha5pHv5m4v0zn-nCZMlCFCT-q69nWstEhj4lU8uZZPXM36g-uLS/s320/Alice%20in%20Donut.jpg" width="228" /></a>Nja. Ein ikkje altfor original film, og ein film der ting tidvis er altfor tydelege og for lite subtile, men likevel ein film som aldri vert så dårleg at det vert pinleg.</p><p>Det handlar om Alice Hyatt. Ho er gift med ein ikkje altfor sympatisk mann, og dei har ein fritalande son på 11 år. Mannen døyr i ei ulukke. Ho sel det meste av det dei eig, tek med seg resten og køyrer mot Monterey i California saman med sonen. Så langt kjem dei aldri - dei har lite pengar og stoppar to stadar for at ho skal tena pengar. Ho møter menn begge stadane, med vekslande hell. Han ho møter den fyrste staden viser seg å vera gift (og valdeleg); han ho møter den andre staden viser seg å vera perfekt, bortsett frå at han er så streng med son hennar at ho ikkje greier meir. Nesten.</p><p>Filmen er nok prega av at han er femti år gamal. Humoren er ikkje så artig, og det visuelle er heilt på det jamne. Det er godt skodespel, spesielt frå Kris Kristoffersen. Det er òg halvartig å sjå Harvey Keitel og Jodie Foster i veldig tidlege roller.</p><p>Guffen er lunken. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-14101276539916642352024-02-20T14:32:00.004+01:002024-02-20T14:32:51.775+01:00Challenger. The Final Flight (2020)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-rVdaZLH1I9tyJ5eZROX5NpCjb9zYVUhxlsStq5P1E2cxWyiUGEakbbBH7t5WRNl4tWErJoA3gxoLLoBVuZVLj1LTngaSEM8MK-UR5_WeD83Zgxe1YLz3vdJPmkAwZGBFlO9uwTQVL9YeKNM61KujzoRJs5DgSu6ZM7foGzMFPrpri8GdM7zblkpSd43e/s374/The%20Final%20Countdown.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="374" data-original-width="267" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-rVdaZLH1I9tyJ5eZROX5NpCjb9zYVUhxlsStq5P1E2cxWyiUGEakbbBH7t5WRNl4tWErJoA3gxoLLoBVuZVLj1LTngaSEM8MK-UR5_WeD83Zgxe1YLz3vdJPmkAwZGBFlO9uwTQVL9YeKNM61KujzoRJs5DgSu6ZM7foGzMFPrpri8GdM7zblkpSd43e/s320/The%20Final%20Countdown.jpg" width="228" /></a>Challenger-ulukka var ei av dei hendingane alle fekk med seg. I ein av episodane her seier ein amerikanar at han fekk assosiasjonar til Kennedy-mordet, og det kan godt vera noko i det. Alle sju om bord omkom kort tid etter avgang - både dei seks astronautane og ho lærarinna som var invitert med. </p><p>Ein av grunnane til at ho vart med var at NASA ville ha meir merksemd om romferjereisene sine. Dei trong meir pengar, og følte at interessa for aktiviteten deira var så låg at dei frykta at løyvingane ikkje ville auka. Dei pressa òg på for å få mange avgangar, og presset deira var hovudgrunnen til at Challenger eksploderte. Mange rundt NASA åtvara mot pakningar som var dårlege; NASA ignorerte det og skaut ut romferja sjølv om det var ei kald dag.</p><p>Det er eigentleg berre dette denne miniserien handlar om. Me vert kjende med dei sju, me vert kjende med prosedyrane dei gjekk gjennom, osb. Alt dette vert vist i arkivopptak. I tillegg er det mange nye intervju med sentrale folk, og her er det vel ein av sjefane for det heile som fascinerer mest: Han meiner at han ikkje gjorde noko gale, og skuldar på alle under seg. Serien er sikkert informativ nok, men det hadde vore greitt om dei faktisk òg hadde fått noko nytt på bordet. </p><p>Guffen er lunken.<br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-70757459991238575692024-02-15T00:48:00.001+01:002024-02-15T00:48:27.815+01:00The Sting (1973)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJi5E-d9TNvwfi9Aut0SexpHncqlx3VRgP5JMCqmgMDochncAqao80gnXjXSPOKJwjzndInk647cGX8Zy4HB78z-Qkg_XeD6cuoiKplwJM9AD7XVXa9JJBqlKSWGdWb4L7qKOV_-UrzZNbgZxJK8p8xki4KJSjnI3AtiMEbNKZpEkZfwZxM9SMT9DQtFDZ/s1000/Walking%20on%20the%20Moon.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="712" height="282" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJi5E-d9TNvwfi9Aut0SexpHncqlx3VRgP5JMCqmgMDochncAqao80gnXjXSPOKJwjzndInk647cGX8Zy4HB78z-Qkg_XeD6cuoiKplwJM9AD7XVXa9JJBqlKSWGdWb4L7qKOV_-UrzZNbgZxJK8p8xki4KJSjnI3AtiMEbNKZpEkZfwZxM9SMT9DQtFDZ/w201-h282/Walking%20on%20the%20Moon.jpg" width="201" /></a>Paul Newman og Robert Redford gjorde det godt saman i filmen <i>Butch Cassidy and the Sundance Kid</i>, og fire år seinare laga dei igjen film saman. Også denne gongen kosar dei seg på den andre sida av lova. Filmen har ikkje den same sjarmen som <i>Butch...</i>, men har til gjengjeld eit meir originalt manus.</p><p>Dei svindlar litt histen og pisten, kvar for seg. Etter eit vellukka triks vert ein kompanjong av Redford drepen, og Redford slår seg saman med Newman for å ta hemn. Dei finn ut at den beste måten å gjera det på er å lura motstandaren, og dei (eller fyrst og fremst Newman) kokar saman ein rimeleg sikker plan. Det mest imponerande er korleis så mange statistar vert med, og korleis dei innreier fleire lokale for å unngå at motstandaren skjønar at han vert lurt. <br /></p><p>Handlinga er lagt til 1936, og slik ser det òg ut. Det er stilreint og vel så det. Skodespelet er suverent, der fleire i biroller er heilt på høgd med dei to store stjernene. </p><p>Guffen tilrår. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-74255559607276932322024-02-13T02:44:00.003+01:002024-02-13T02:46:01.311+01:00Priscilla (2023)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNQgie7c3LrJpZwJYOH3qVbp7wLsG_l7GMsQ-Qr_ZnjXV5HXv_oYwAiVcjAxSA1rYWYlBMXZ2wIyL970Bnj8hRvmbc0w-vuGIY6hxv-zMOR2yHDbD7gkYxWrPGPuynKElyRch6HmyPWxT1EeaGaA_WzTtTFb3WBIvqgv_Mqmofg_cT2joVcmKxsR3X0KLr/s377/Priscilla_poster.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="377" data-original-width="255" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNQgie7c3LrJpZwJYOH3qVbp7wLsG_l7GMsQ-Qr_ZnjXV5HXv_oYwAiVcjAxSA1rYWYlBMXZ2wIyL970Bnj8hRvmbc0w-vuGIY6hxv-zMOR2yHDbD7gkYxWrPGPuynKElyRch6HmyPWxT1EeaGaA_WzTtTFb3WBIvqgv_Mqmofg_cT2joVcmKxsR3X0KLr/s320/Priscilla_poster.jpeg" width="216" /></a>Elvis kunne velja og vraka. Han fekk alt og alle han peika på, og gjorde stort sett som han ville. Slik var det òg med Priscilla. Han var ti år eldre enn henne, og dei møtte kvarandre då han var i militæret i Tyskland. Far hennar var yrkesmilitær. Elvis likte det han såg, men han hadde òg eit visst utbyte av å snakka med ho. Foreldra hennar likte kontakten dårleg, men han snakka godt for seg og fekk lov til å treffa ho av og til. Merkeleg nok gjekk dei òg med på at ho skulle flytta inn på Graceland for å gå det siste året på high school. </p><p>Det var ikkje nokon dans på roser for Priscilla. Her merka ho kven som var sjefen, og at ho (og alle ja-mennene hans) måtte gjera som han ville. Han reiste på turné og vassa i damer, han reiste til Hollywood og vassa i damer; ho sat heime og kjeda seg. Dei gifta seg, fekk ei dotter, og glei lengre og lengre frå kvarandre.</p><p>Dette vert fortalt på ein heilt grei måte. Me ser det heile frå hennar side, der glansbiletet av Elvis falmar meir og meir. Samstundes er ho glad i han, og lét seg overtala til å halda fram litt til. Sjølv om det vert i meste laget då Elvis trur at han kan lesa seg til eit betre liv. Slik sett er filmen ei god motvekt til Elvis-filmen frå året før.</p><p>Guffen tilrår. </p><p><span style="font-size: x-small;"><strong>Meir Elvis på kulturguffebloggen</strong></span><br /><span style="font-size: x-small;">West, West og Hebler: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2011/04/red-west-sonny-west-dave-hebler-elvis.html">Elvis, What Happened?</a></i> (1977)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Gail Brewer-Giorgio: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/09/gail-brewer-giorgio-is-elvis-alive-1988.html">Is Elvis Alive?</a></em> (1988)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Peter Guralnick: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/10/peter-guralnick-last-train-to-memphis.html">Last Train to Memphis</a></i> (1995)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Peter Guralnick: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/01/peter-guralnick-careless-love-1999.html">Careless Love</a></i> (1999)<br />Alanna Nash: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/05/alanna-nash-colonel-2003.html">The Colonel</a></i> (2003)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/07/elvis-2022.html">Elvis</a></i> (2022)<br /></span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-53207206057838816052024-02-11T07:26:00.006+01:002024-02-11T07:28:36.899+01:00Makta, sesong 1 (del 2, 2024)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg7voy-rrStmDcLULYK4wD67c8zNaq__W2YDhgm8GMdR_QIJn3-gVp33QP-EU-TzmvCjcSjpSrcYDztJ_ZhZDHU9TvtwHC7LV_t5rx3aCtbPxv-D9Fwz_w7SSiG7ZxqH1ezOi3takhZWSDuwQbwEf6_QgeQY0QI_nYL9iebP8kafjfhIEnP3MxslAe1ablf" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="178" data-original-width="320" height="178" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg7voy-rrStmDcLULYK4wD67c8zNaq__W2YDhgm8GMdR_QIJn3-gVp33QP-EU-TzmvCjcSjpSrcYDztJ_ZhZDHU9TvtwHC7LV_t5rx3aCtbPxv-D9Fwz_w7SSiG7ZxqH1ezOi3takhZWSDuwQbwEf6_QgeQY0QI_nYL9iebP8kafjfhIEnP3MxslAe1ablf" width="320" /></a>Gro har fått makta, og serien handlar om tida fram til Arbeidarpartiet tapar valet i 1981. Det er ein litt ujamn serie, men eit par av episodane er så glimrande at dette høgst truleg er den beste norske fjernsynsserien nokon gong. </p><p>Den viktigaste grunnen til det er at det heile er leikent. At serieskaparane har eit litt avslappa forhold til kva som eigentleg skjedde er heilt greitt, men det er ikkje det viktigaste. Det er viktigare at dei leikar med sjølve sjangeren, slik som når Thorbjørn Harr (som spelar Kåre Willoch) presenterer seg for Kathrine Thorborg Johansen (som spelar Gro Harlem Brundtland) på sminkerommet før dei skal i gang med filminga. Då har han vanleg stemme; litt seinare har han den knirkete Willoch-stemma. <br /></p><p>Det er altså mykje å smila av, medan det er djupt alvor andre stader. Då handlar det ofte om Reiulf Steen, som vart pressa ut av toppleiinga. Episoden om landsmøtet der akkurat det skjedde var finfin, og det absolutte høgdepunktet i heile serien var då Steen er på Utøya og held eit spontant og uformelt foredrag om Chile og sosialisme, saman med nokre AUF-arar i strandkanten. </p><p>Guffen tilrår. </p><p><span style="font-size: x-small;"><b>Meir Makta på kulturguffebloggen</b><br /><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/12/makta-sesong-1-del-1-2023.html">Sesong 1</a> (del 1, 2023)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-18579844287949542152024-02-10T21:24:00.003+01:002024-02-10T21:25:51.192+01:00Cormac McCarthy: The Sunset Limited (2006)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIRhOqjgAPLBE5nhmTD0x9mwT1HwuGWWmCTjMyC40-AIrL-0c4fxETc2T6Y6FfErp5JvF4-6Ao4D3UbrCe0j_tPYE1SHShe9N3IEF3cbjB7YCAvvFGnGuNdlFVA-IYWARxb0t53euwWGappVr_8Q4Q3cNlYoCrsCl2Fc0bPkgL_Af28TjAg8HnqYEJcwqm/s1000/Sunset%20Boulevard.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="660" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIRhOqjgAPLBE5nhmTD0x9mwT1HwuGWWmCTjMyC40-AIrL-0c4fxETc2T6Y6FfErp5JvF4-6Ao4D3UbrCe0j_tPYE1SHShe9N3IEF3cbjB7YCAvvFGnGuNdlFVA-IYWARxb0t53euwWGappVr_8Q4Q3cNlYoCrsCl2Fc0bPkgL_Af28TjAg8HnqYEJcwqm/s320/Sunset%20Boulevard.jpg" width="211" /></a>Eg las ein stad at dette stykket fungerte dårleg som teater, av di det berre er to menn som sit og snakkar ved eit bord. For meg er det ein merkeleg ting å seia - eit slikt stykke kan fungera godt, så lenge samtalen deira er interessant. Her er samtalen aboslutt interessant.</p><p>Dei to, Black (ein farga) og White (ein kvit) møtte kvarandre for litt sidan. Eller møtte kvarandre - White prøvde å kasta seg framfor ekspresstoget Sunset Limited; Black stoppa han. Under heile stykket sit dei i den litt lugubre leilegheita til Black. Det er han som stiller spørsmål og driv samtalen vidare, White er litt meir reservert. </p><p>Dei snakkar mykje om religion - Black er truande; White er avvisande. Dei snakkar mykje om velstand - Black bur i ein fattig del av byen; White er ein noko meir velståande professor. For Black er livet heilag; White har ikkje så mykje tru på det.</p><p>Og slik går no dagan. Dei er aldri oppøste eller sinte, men dei er usamde om det meste. Det fengar, det er spanande. Det er stort sett korte replikkar, men av og til kjem Black med lengre historier frå fortida si. Eg skulle gjerne sett dette stykket.</p><p>Guffen tilrår. <br /><br /><span style="font-size: x-small;"><span><b>Meir McCarthy på kulturguffebloggen</b></span><br /><span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/10/cormac-mccarthy-orchard-keeper-1965.html">The Orchard Keeper</a></i> (1965)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/12/cormac-mccarthy-outer-dark-1968.html">Outer Dark</a></i> (1968)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/07/cormac-mccarthy-child-of-god-1973.html">Child of God</a></i> (1973)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/01/cormac-mccarthy-suttree-1979.html">Suttree</a></i> (1979)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/04/cormac-mccarthy-blood-meridian-1985.html">Blood Meridian</a></i> (1985)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/05/cormac-mccarthy-all-pretty-horses-1992.html">All the Pretty Horses</a></i><span> (1992)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/06/cormacmccarthy-crossing-1994.html">The Crossing</a></i><span> (1994)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/10/cormac-mccarthy-stonemason-1995.html">The Stonemason</a></i> (1995)<br /></span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/01/cormac-mccarthy-cities-of-plain-1998_28.html">Cities of the Plain</a></i><span> (1998)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/10/cormac-mccarthy-no-country-for-old-men.html">No Country for Old Men</a></i> (2005)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/02/cormac-mccarthy-road-2006.html">The Road</a></i><span> </span><span>(2006)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/05/no-country-for-old-men-2007.html">No Country for Old Men</a></i><span> (film, 2007)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/02/road-2009.html">The Road</a></i></span><span><span style="font-size: x-small;"> (film, 2009)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/06/cormac-mccarthy-passenger-2022.html">The Passenger</a></i> (2022)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/07/cormac-mccarthy-stella-maris-2022.html">Stella Maris</a></i> (2022)</span></span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-52040186772193112182024-02-10T12:42:00.002+01:002024-02-10T12:43:45.212+01:00John Lennon: A Spaniard in the Works (1965)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX6n3yBaLf_Gonunnz-8anvt3opMTg3ijaY13RVLijHJI-QoIgCca_etIehivgsqvsNgurYUNbHyrQnitCwKQDvukl8Eg0ElP1UTJtVa2WLcqmV4t6ZWMp2IqEsVi3LNkD_2oax0Hl2arUQBZ-bRGPzIErSYY_CYjyJeaiHQUJunpMyiMBFrexLl5KOwYO/s285/The%20Rain%20in%20Spain.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="285" data-original-width="220" height="285" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhX6n3yBaLf_Gonunnz-8anvt3opMTg3ijaY13RVLijHJI-QoIgCca_etIehivgsqvsNgurYUNbHyrQnitCwKQDvukl8Eg0ElP1UTJtVa2WLcqmV4t6ZWMp2IqEsVi3LNkD_2oax0Hl2arUQBZ-bRGPzIErSYY_CYjyJeaiHQUJunpMyiMBFrexLl5KOwYO/s1600/The%20Rain%20in%20Spain.jpg" width="220" /></a>Debutboka til John Lennon, <i>In His Own Write</i>, vart, noko uventa, ein storseljar. Denne boka kom året etterpå. Det handlar sjølvsagt litt om å smi medan jarnet er varmt, men sjølv om dei to bøkene har mykje felles er det ikkje ein rein kopi.</p><p>For noko har endra seg. Boka er vel omtrent like omfangsrik, men her er det fleire lange tekstar. Nokre av desse lange tekstane er fulle av langt fleire ordspel enn sist, og her er påverknaden frå Lewis Carroll endå tydelegare. Og av og til verkar det litt om <i>Finnegan's Wake</i>, smak til dømes på "I find it recornered in my nosebook that it was a dokey and winnie day towart the end of Marge in the ear of our Loaf 1892..." Det verkar òg som om teikningane får meir plass her, og dei er òg større. Og betre.</p><p>Samstundes er det òg mykje felles. Her er mykje å le av. Alt er ikkje like løye, det kan skuldast at tidene har endra seg eller at eg ikkje plukkar opp det som kan ha vore samtidige referansar; det kan òg henda at det vert i meste laget å lesa boka ut på ein kveld.</p><p>Guffen tilrår. </p><p><span style="font-size: x-small;"><span><strong>Meir The Beatles på kulturguffebloggen</strong></span><br /><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/06/hard-days-night-1964.html"><span>A Hard Day's Night</span></a></em><span> (film, 1964)<br />John Lennon: <a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/11/john-lennon-in-his-own-write-1964.html">In His Own Write</a> (1964)<br /></span><span><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/11/magical-mystery-tour-1967.html">Magical Mystery Tour</a></em> (film, 1967)</span><br /><span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/04/yellow-submarine-1968.html">Yellow Submarine</a></i> (film, 1968)</span><br /><span>Jann Wenner:</span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/04/jann-wenner-lennon-remembers-1970.html"><span> <em>Lennon Remembers</em></span></a><span> (1970)</span><br /><span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/08/let-it-be-1970.html">Let It Be</a></i> (film, 1970)<br />Williams/Marshall: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/04/allan-williamswilliam-marshall-man-who.html">The Man Who Gave The Beatles Away</a></i> (1975)<br /></span><span>Mark Shipper: </span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/09/mark-shipper-paperback-writer-1978.html"><em>Paperback Writer</em></a><span> (1978)<br /></span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/09/rutles-all-you-need-is-cash-1978.html"><em>The Rutles/All You need is Cash</em></a><span><i> </i>(film, 1978)<br />Brown og Gaines: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/08/peter-brown-og-steven-gaines-love-you.html">The Love You Make</a></i> (1983)<br />I</span><span>an MacDonald: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2018/04/ian-macdonald-revolution-in-head-1994.html">Revolution in the Head</a></i><span> (1994)<br /></span><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/11/beatles-anthology-1995.html"><span>The Beatles Anthology</span></a></em><span> (fjernsynsserie, 1995)<br />The Beatles: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/06/the-beatles-anthology-2000.html">Anthology</a></i> (2000)<br /></span><span>Ringo Starr: </span><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/08/ringo-starr-postcards-from-boys-2004.html">Postcards from the Boys</a></em><span> (2004)<br /></span><span>Joshua M. Greene:</span><span> </span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/12/joshua-m-greene-here-comes-sun-2006.html"><span><em>Here Comes The Sun</em></span></a><span> (biografi om George Harrison, 2006)<br /></span><span>Howard Sounes: </span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/04/howard-sounes-fab-intimate-life-of-paul.html"><em>Fab. An intimate Life of Paul McCartney</em></a><span> (2010)<br /></span><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2011/11/george-harrison-living-in-material.html"><em>George Harrison. Living in the material World</em></a><span> (film, 2011)<br /></span><span>Hunter Davies (red.): </span><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/02/hunter-davies-red-john-lennon-letters.html">The John Lennon Letters</a></em><span> (2012)<br /></span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/07/good-ol-freda-2013.html">Good Ol' Freda</a></i><span> (2013)<br /></span><span>Mark Lewisohn: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/03/mark-lewisohn-beatles-tune-in-del-i-2013.html">The Beatles. Tune In</a></i><span>, del I (2013)<br /></span><span>Mark Lewisohn: </span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/02/mark-lewisohn-beatles-tune-in-del-ii.html">The Beatles. Tune In</a></i><span>, del II (2013)<br /></span><span>Tom Doyle: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/03/tom-doyle-man-on-run-2014.html">Man on the Run</a></i><span> (2014)<br /></span><span>Paul Du Noyer: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/11/paul-du-noyer-conversations-with.html">Conversations with McCartney</a></i><span> (2015)<br /></span><span>Michael Seth Starr: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/06/michael-seth-starr-ringo-with-little.html">Ringo. With a Little Help</a></i><span> (2015)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2017/07/the-beatles-eight-days-week-2016.html">The Beatles. Eight Days A Week</a></i> (2016)<br /></span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2017/08/sgt-peppers-musical-revolution-2017.html">Sgt. Pepper's Musical Revolution</a></i><span> (2017)<br /></span><span>George Harrison: </span><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2018/01/george-harrison-i-me-mine-2017.html">I Me Mine</a></i><span> (2017)<br /></span><span>Tony Barrell: </span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/10/tony-barrell-beatles-on-roof-2017.html">The Beatles on the Roof</a></i></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-size: x-small;"> (2017)<br />The Beatles: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/10/the-beatles-get-back-2021.html">Get Back</a></i> (bok, 2021)<br />Paul McCartney: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/11/paul-mccartney-lyrics-2021.html">The Lyrics</a></i> (2021)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/01/the-beatles-get-back-2021.html">The Beatles. Get Back</a></i> (fjernsynsserie, 2021)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/06/mccartney-3-2-1-2021.html">McCartney 3, 2, 1</a></i> (2021)<br />Kozinn og Sinclair: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/03/allan-kozinn-og-adrian-sinclair.html">The McCartney Legacy, Volume 1</a></i> (2022)</span></span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-34658563086206228862024-02-09T20:40:00.003+01:002024-02-09T20:47:46.512+01:00Annie Ernaux: Sommeren 58 (2016)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqPZ_3o3Xx8RVIIjct4tDBaZ37vwgGX-4_LPpa2fULogBlE6kkh3LheXDVBiktd_24NYunQyXxa5tCI55X2nMfYEb1_ghtyYuey_YJ3UnBQN2Yom0BAScR64xztoJQ6TKCsAr5Ut-W1-DrdRL1VO4AvyUNzEzCM-i6J4kIB3hNGP5ud9CIOHYT9iKUU-wY/s519/1958.PNG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="519" data-original-width="325" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqPZ_3o3Xx8RVIIjct4tDBaZ37vwgGX-4_LPpa2fULogBlE6kkh3LheXDVBiktd_24NYunQyXxa5tCI55X2nMfYEb1_ghtyYuey_YJ3UnBQN2Yom0BAScR64xztoJQ6TKCsAr5Ut-W1-DrdRL1VO4AvyUNzEzCM-i6J4kIB3hNGP5ud9CIOHYT9iKUU-wY/s320/1958.PNG" width="200" /></a>Annie Ernaux skriv sjølvbiografiske romanar som handlar om noko langt meir enn ho sjølv. Spørsmåla ho tek opp angår mange, og sjølv om ho kan verka utleverande er det ikkje akkurat det ho er.</p><p>Denne gongen tek ho utgangspunkt i ein sommar ho arbeidde på ein barneleir. Ho var 18 år, ho var fri for fyrste gong, og ho var nyfiken på dette med seksualitet. Ho prøvde seg fram, eller rettare: Andre prøvde seg fram på ho. Ho fekk eit stempel som rundbrennar, der andre fekk omtrent fritt spelerom. <br /></p><p>Ho skriv at ho lenge har hatt lyst til å skriva noko om dette, men at ho ikkje har fått det til. Det verkar som om ho, i alle fall i ettertid, såg at ho vart brukt. Det er vonde minne, må ho skriva om attenåringen i tredje person. Dette endrar seg halvveges i boka - ho er nokre månader eldre og arbeider ei tid som au pair i England. Då kan Ernaux skriva om den unge seg som "eg". </p><p>Det er altså ikkje (berre) ei bok om å debutera seksuelt. Det handlar langt meir om å finna ut kven ein er og kva ein vil, og om korleis kjønnsrollene har endra seg til noko betre sidan 1958.</p><p>Guffen tilrår. </p><p><b style="font-size: small;">Meir Ernaux på kulturguffebloggen</b><br style="font-size: small;" /><i style="font-size: small;"><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/09/annie-ernaux-hendelsen-2000.html">Hendelsen</a></i><span style="font-size: small;"> (2000)</span><br style="font-size: small;" /><i style="font-size: small;"><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/08/annie-ernaux-arene-2008.html">Årene</a></i><span style="font-size: small;"> (2008)</span><br style="font-size: small;" /><i style="font-size: small;"><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/08/annie-ernaux-far-en-kvinne-2021.html">Far. En kvinne</a></i><span style="font-size: small;"> (2021)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-14216539103538884642024-02-08T13:58:00.008+01:002024-02-08T14:03:16.513+01:00Fargo, sesong 5 (2023)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcyPaaX7dSjigcowhOl7iEPaYXOq0nS8UdZxqu8elYj3enSyn66RgQ4jGhS8BwHBcC-KKDT5q_fOOaKfFD8i6Ur8g7N-A29FflADdvXOr5KofwC_4RaDWqQgc6nA6duAT0RRe0lmTsQIJ1KFKk_SxPh7zAjT1JOauYqeDt14V9lGqoqHD9fMc07n0njNcQ/s2880/True%20Stories%205.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2880" data-original-width="2160" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcyPaaX7dSjigcowhOl7iEPaYXOq0nS8UdZxqu8elYj3enSyn66RgQ4jGhS8BwHBcC-KKDT5q_fOOaKfFD8i6Ur8g7N-A29FflADdvXOr5KofwC_4RaDWqQgc6nA6duAT0RRe0lmTsQIJ1KFKk_SxPh7zAjT1JOauYqeDt14V9lGqoqHD9fMc07n0njNcQ/s320/True%20Stories%205.jpg" width="240" /></a>Velkomen tilbake! Etter den litt tafatte og ikkje altfor vellukka fjerde-sesongen er Fargo tilbake på gamle høgder. Dette var finfine greier. Stort skodespel, rette skodespelarar, godt manus, god humor, god filming, osb. Det er til og med ein altfor aktuell serie - nokre av hovudpersonane har laga sin eigen milits i Nord-Dakota, der dei absolutt ikkje respekterer det som skjer i hovudstaden og på nasjonalt nivå.</p><p>I tillegg er her òg ei rekkje referansar til filmen <i>Fargo</i>, og til andre Coen-filmar. Hovudpersonen er ei kvinne som har skifta identitet. Eks-mannen, den rabiate sheriffen i Nord-Dakota, sender ut to luringar for å kidnappa ho. Scena når dei kjem til huset er som henta frå filmen - ho sit i stova og ser to maskerte menn nærma seg huset. Den eine av dei er nihilist, så der går <i>Lebowski</i>-alarmen. Han har òg nokre mystiske og merkelege band til Europa for mange hundre år sidan, så der går <i>A Serious Man</i>-alarmen. Han er òg ein rabiat og nådelaus valdsmann, så der går <i>No Country</i>-alarmen. <br /></p><p>Det er altså strålande greier. Ti episodar; eg såg dei fleste på eit par dagar. Juno Temple er glimrande som kvinna; Jon Hamm er like god som sheriffen. Her er andre politifolk, både lokale og nasjonale, som snører nettet saman rundt Hamm og farmen han har bygd om til ein festning, og det heile sluttar med ein del skyting der. Eller, det gjer det jo ikkje - skal me trekkja for noko, må det vera at spaninga vert utløyst litt for tidleg i den siste episoden. Sjølv om det avsluttande måltidet er koseleg og greitt.</p><p>Guffen tilrår. </p><p><b><span style="font-size: x-small;">Relatert på kulturguffebloggen</span></b><br /><span style="font-size: x-small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/04/fargo-1997.html"><i>Fargo</i></a> (film, 1997)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/12/fargo-sesong-1-2014.html">Fargo</a></i>, sesong 1 (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/07/fargo-sesong-2-2015.html">Fargo</a></i>, sesong 2 (2015)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2017/08/fargo-sesong-3-2017.html">Fargo</a></i>, sesong 3 (2017)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/12/fargo-sesong-4-2020.html">Fargo</a></i>, sesong 4 (2020)<br /></span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-27906818688145878992024-02-06T20:36:00.002+01:002024-02-06T20:37:40.642+01:00Alice Munro: Runaway (2004)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfp8gz9yIyo0inITMJauZps0aKAjDImQCVIq60N1gS43Rd-EZlH1qE1QouYdCZDVoL2OUwEL1mKm15H9t9nQd05dg34Pg0J2xLV35NgWsLEBBm4K0cy0gLtGvfTOAfc5DdLn9FBBhtLpQRj_b-NIc0WOQuI1_x8LZGAaoxahWRV1QFUfMptTLphJRnnR7C/s278/My%20Little%20Runaway.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="278" data-original-width="181" height="278" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfp8gz9yIyo0inITMJauZps0aKAjDImQCVIq60N1gS43Rd-EZlH1qE1QouYdCZDVoL2OUwEL1mKm15H9t9nQd05dg34Pg0J2xLV35NgWsLEBBm4K0cy0gLtGvfTOAfc5DdLn9FBBhtLpQRj_b-NIc0WOQuI1_x8LZGAaoxahWRV1QFUfMptTLphJRnnR7C/s1600/My%20Little%20Runaway.jpg" width="181" /></a>For ein fin forfattar Alice Munro er. Dette var den eine boka eg ikkje hadde lese av ho, og det har vore solid heile vegen. Ho skriv noveller, og det finst ingen andre som skriv så gode noveller som ho gjer. </p><p>I denne boka har Jonathan Franzen skrive eit føreord. Han heng ikkje altfor høgt hjå meg, men her skriv han mykje klokt. Han seier noko om at det er vanskeleg å seia noko klokt om novellene hennar, av di det er uråd å sjå kva ho gjer. Historiene verkar enkle, språket er enkelt, mykje kan verka unødvendig, men vips: Mot slutten skjer det noko som gjev alt meining, noko som viser at alt ho har skrive så langt faktisk har vore nødvendig.</p><p>Slik har eg òg hatt det under lesinga. Og det verkar som om Munro er klar over det sjølv. Den beste novella i denne samlinga heiter "Tricks", og det er ikkje lett å sjå kva triks ho bruker. Men dei siste sidene her var så sterke at eg omtrent fekk tårer i augene. </p><p>Det handlar om ei kvinne, slik det som oftast gjer hjå Munro. Det handlar om ei kvinne på landsbygda, slik det som oftast gjer. Det handlar om ei kvinne som likar kunst, slik det som oftast gjer. Denne gongen skal ho til byen for å sjå Shakespeare, slik ho gjer kvar sommar, og då møter ho tilfeldigvis ein mann. Dei vert kjende, han inviterer ho heim på litt mat, han låner ho pengar så ho kan koma seg heim att. Han er innvandrar frå Montenegro, og skal snart reisa vekk. Kanskje dei kan møtast neste sommar, når ho igjen kjem for å sjå Shakespeare? Kjempeplan. Ho gler seg, ho finn ein kjole som liknar, ho reiser til butikken hans, men då ho bankar på endrar alt seg. Og så kjem det ein epilog frå mange år seinare, slik det ofte gjer, og forklaringa er like brutal som ho er overraskande. Tricks, indeed.<br /></p><p>Guffen tilrår.</p><p><span style="font-size: small;"><b><span>Meir Munro på kulturguffebloggen</span></b><br /><span><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/08/alice-munro-dance-of-happy-shades-1968.html">Dance of the Happy Shades</a></em> (1968)</span></span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/11/alice-munro-lives-of-girls-and-women.html">Lives of Girls and Women</a></i> (1971)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/01/alice-munro-something-ive-been-meaning.html">Something I've Been Meaning to Tell You</a></i> (1974)</span><br style="font-size: small;" /><span style="font-size: small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/08/alice-munro-who-do-you-think-you-are.html">Who Do You Think You Are?</a></i> (1978)<br /></span><i style="font-size: small;"><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/09/alice-munro-moons-of-jupiter-1982.html">The Moons of Jupiter</a></i><span style="font-size: small;"> </span><span style="font-size: small;">(1982)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/10/alice-munro-progress-of-love-1986.html">The Progress Of Love</a></i> (1986)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/06/alice-munro-friend-of-my-youth-1990.html">Friend Of My Youth</a></i> (1990)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/03/alice-munro-open-secrets-1994.html">Open Secrets</a></i> (1994)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/07/alice-munro-love-of-good-woman-1998.html">The Love of a Good Woman</a></i> (1998)<br /><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/11/alice-munro-hateship-friendship.html"><i>Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage</i></a> (2001)<br /></span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/01/alice-munro-view-from-castle-rock-2007.html"><span>The View from Castle Rock</span></a></i><span style="font-size: small;"> (2007)<br /></span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/07/alice-munro-too-much-happiness-2009.html">Too Much Happiness</a></i><span style="font-size: small;"> (2009)<br /></span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/05/alice-munro-dear-life-2013.html">Dear Life</a></i><span style="font-size: small;"> (2012)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-29217551262791224492024-02-05T18:25:00.003+01:002024-02-05T18:27:20.785+01:00James Joyce: Dubliners (1914)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivjs2keI-2ZwQ4MbO6ADFN2125KpEsb-X4bAYpsSleu7pwUwuw8flKCiBDS0Om421B1oQd0B_oDoMtLEYb8SxRJzrj3WSc3aTO3pVMmz_mcg_o-AcVEyHy_Sg3lfHuXmdl-zVdLC_bCDcaL7yqJl88AwLOq_lT4-PXAqY7a4Rl8ZB3SOO7Obv6TYNzSZ1B/s430/Dubbe%20Dubbe%20Dubbe%20Dub.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="430" data-original-width="280" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivjs2keI-2ZwQ4MbO6ADFN2125KpEsb-X4bAYpsSleu7pwUwuw8flKCiBDS0Om421B1oQd0B_oDoMtLEYb8SxRJzrj3WSc3aTO3pVMmz_mcg_o-AcVEyHy_Sg3lfHuXmdl-zVdLC_bCDcaL7yqJl88AwLOq_lT4-PXAqY7a4Rl8ZB3SOO7Obv6TYNzSZ1B/s320/Dubbe%20Dubbe%20Dubbe%20Dub.jpg" width="208" /></a>Nja. Eg trur eg likte denne betre då eg las ho for mange, mange år sidan. No var det tidvis så seigt at eg nesten ikkje kom meg framover.</p><p>Det er ei novellesamling. Joyce var 25 år då boka kom ut, og det handlar om folk i heimbyen hans. Eller kanskje det berre handlar om heimbyen hans. I dei 15 novellene møter me folk med ulike ambisjonar og ulike mål. Nokre skjønar kva som skjer, andre er meir uvitande.</p><p>Nokre av novellene er gode, men det er for mange der det ikkje skjer så mykje. Eg saknar dei uventa vendingane, dei små eller store grepa som verkeleg vert imponert.</p><p>Så det er litt opp og ned, men så kjem den fabelaktige "The Dead" til slutt. Det er den suverent lengste novella i boka, og her skjer det verkeleg noko mot slutten. Det handlar stort sett om eit selskap, men mot slutten fylgjer me eit ektepar som skal overnatta på hotell. Han drøymer om noko hankypanky; ho tenkjer på ein gut ho møtte då ho var heilt ung, og som døydde kort tid etterpå. Ein aldeles meisterleg slutt på novella og novellesamlinga.</p><p>Guffen er lunken. <br /></p><div><b><span style="font-size: x-small;">Meir Joyce på kulturguffebloggen</span></b></div><div><span style="font-size: x-small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2017/05/james-joyce-dei-dde-1914.html">Dei døde</a></i> (1914)</span></div>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-52914532283501542922024-02-04T15:24:00.001+01:002024-02-04T15:24:20.288+01:00The Greatest Night in pop (2024)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtgr-Y9ZbR99O6x_85hxA91SuQT7uiLHt9vYnNyxa3rgEmBVKxptAWThRoj3CxkO_hwmy-xH2sNS9JIjTwqbAKD_cx8Y5HLHBh58l892o0wF-b8HN5W3EJz0uVSbsvKsMGtqTA_o4P_MaLzbiSHOul_gtcQTzWovF5TVAEezCnn1bZkjnmvr9QNk60oPb5/s1480/Help%20Me%20Rhonda.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1480" data-original-width="1000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtgr-Y9ZbR99O6x_85hxA91SuQT7uiLHt9vYnNyxa3rgEmBVKxptAWThRoj3CxkO_hwmy-xH2sNS9JIjTwqbAKD_cx8Y5HLHBh58l892o0wF-b8HN5W3EJz0uVSbsvKsMGtqTA_o4P_MaLzbiSHOul_gtcQTzWovF5TVAEezCnn1bZkjnmvr9QNk60oPb5/s320/Help%20Me%20Rhonda.jpg" width="216" /></a>Snakk om ambisiøs tittel. Det handlar om innspelinga av singelen "We are the World" i 1985, der mange av dei største amerikanske stjernene var samla ei natt i eit studio i Los Angeles. Dei som var der hadde det (stort sett) kjekt, og replikken til Paul Simon råka blinken: Viss ei bombe eksploderer her no, er John Denver tilbake på topp. </p><p>Filmen er heilt grei. Den fyrste delen handlar om ideen, og om dei logistiske utfordringane med å samla så mange på ein gong, og å få skrive ein song på relativt kort tid, omtrent på kommando. Så vart heile innspelinga dokumentert, og det er det resten av filmen handlar om. Nokre tullar, nokre tek det på alvor, nokon har drukke litt for mykje, dei fleste er i godt humør.<br /></p><p>Det kjem ingen augneblinkar som gjev meg gåsehud, men det kan jo henda skuldast at sjølve songen er aldeles forferdeleg, og at det ikkje er spesielt mange av dei som syng eg har noko større sans for. Og sjølv om filmen sluttar med ein triumferande tekst om at singelen samla inn enormt mange millionar dollar til naudhjelp, er det lett å tenkja at fleire av dei som er med kunne gitt (nesten) like mykje åleine.</p><p>Guffen er lunken. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-74830410908632357542024-01-29T21:46:00.003+01:002024-01-29T21:46:41.559+01:00Marcel Proust: Swanns kjærleik (1913)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSbziaFe8MrtmPNcjSw2fXjmnieLBIc_WzYuH8RTFheoLsSGvvVYTzQpHlWhALZyHk2ed8pBYkTI3ITxj1J-T5vNQ5fINQ2TsFudW75rVe1tsWYlKyDphzqbldxvBslg-dkvp53HJEwC5xyB7s0EYPcE2jWRdXMtYpwWPHWhGVQep7ZLIWMmG0zatCgUwN/s723/Swans.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="723" data-original-width="478" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSbziaFe8MrtmPNcjSw2fXjmnieLBIc_WzYuH8RTFheoLsSGvvVYTzQpHlWhALZyHk2ed8pBYkTI3ITxj1J-T5vNQ5fINQ2TsFudW75rVe1tsWYlKyDphzqbldxvBslg-dkvp53HJEwC5xyB7s0EYPcE2jWRdXMtYpwWPHWhGVQep7ZLIWMmG0zatCgUwN/s320/Swans.PNG" width="212" /></a>Marcel Proust er vel ein av desse forfattarane ein burde ha lese noko av. Eg har av og til tenkt på å ta sjansen på <i>På sporet av den tapte tid</i>, men har aldri gjort det. Det verkar for stort (og det verkar litt uklart kor omfattande verket er - eg er heilt sikker på at eg har høyrt tale om tolv band, men i denne boka står det både om femten band og sju bøker. Kanskje nokre av bøkene er delte over fleire band?).</p><p>Slik sett er jo dette ei god løysing: Skald har plukka ut ein del av verket, ein digresjon, som dei kallar det, og gjeve det ut som eiga bok i klassikar-serien deira. Og den serien er jo, slik eg har sagt før, mange gonger før, eit aldeles glitrande tiltak.</p><p>Boka fengar mest i opninga. Det er ein uvanleg detaljrikdom i det som vert fortalt, og dei lange setningane, med mange komma og innskot, glir fint av stad. Det gjer dei for så vidt gjennom heile boka, men det vart litt i meste laget. Eg er slettes ikkje sikker på om eg hadde greidd sju bøker eller tolv eller femten band.</p><p>Det handlar om rundbrennaren Swann, som finn seg ei enkel kvinne han vitjar så ofte som han kan. Han prøver å overtyda seg sjølv om at han ikkje er forelska i ho, men i andre halvdel av boka, etter at ho har invitert (endå) fleire menn inn i livet sitt, går han rundt og er sjalu om lag heile tida. Så der er nok eit eller anna.</p><p>Guffen er lunken.<br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-57586690950586550122024-01-21T21:53:00.003+01:002024-01-21T21:55:54.809+01:00Odd W. Surén: Fall (2023)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKYAVd9YNI_4d8nfqA0JFoCHKaNv927hRinit64ZEAMusVHpYcjSG6iuMdupdC7jVRUDelXGMZCHvwL9aNI0BMlpxu9e98HS-4GPNJsEtXPnyvRN6KKi61IHl4R4c792M2r7VO9VzqPQ-UDLbnrF6TlTfQ9B68o77cBbutROl_2cGbEZYRtsGn-AvM2z5b/s684/Mark%20E%20Smith.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKYAVd9YNI_4d8nfqA0JFoCHKaNv927hRinit64ZEAMusVHpYcjSG6iuMdupdC7jVRUDelXGMZCHvwL9aNI0BMlpxu9e98HS-4GPNJsEtXPnyvRN6KKi61IHl4R4c792M2r7VO9VzqPQ-UDLbnrF6TlTfQ9B68o77cBbutROl_2cGbEZYRtsGn-AvM2z5b/s320/Mark%20E%20Smith.jpg" width="206" /></a>Av og til undrar eg meg over at folk ikkje snakkar meir om Odd W. Surén. Alle bøkene hans er ikkje fulltreffarar, men han har ein høg treffprosent. Han er ein av dei store humoristane i norsk litteratur. Han veit kva som er morosamt, han veit kva som fungerer, og når han er i toppform skriv han fabelaktige tekstar.</p><p>Slik er det med denne boka. Eg las ho på toget frå Oslo her om dagen, og humra meg gjennom det meste av Hallingdal. Her er sju noveller (eller "beretninger", som han sjølv kallar det), og dei er i slekt med kvarandre. <i>Fall</i> er eit stikkord, novellene er fordelte i dei tre gruppene Forfall, Innfall og Utfall. Ein biperson i ei novelle dukkar opp som hovudperson i ei anna, og omvendt. </p><p>Nokre vitsar er òg gjennomgåande. Hovudpersonen i opningsnovella skadar kneet. Han må stå i badekaret når han skal dusja, og rørslene han må ta for å koma seg opp i badekaret med skadd kne minner han om kunstløpstrikset Trippel Salchow. Seinare i boka kjem det tre noveller der me etter tur møter tre Salchow-brør. Alle har mellomnamnet Drange, og førenamna deira er Marlon, Elvis og Geronimo. </p><p>Boka er (som vanleg) full av bitre menn som klagar over eitt og hitt, og det er heilt topp. Og den eine setninga bakpå boka er reint gull: "Kan man innlede enhver telefonsamtale med spørsmålet 'E din mor heme'?"</p><p>Guffen tilrår. <br /></p><p><span style="font-family: "garamond"; font-size: x-small;"><strong>Meir Surén på kulturguffebloggen</strong></span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/07/odd-w-suren-fanger-og-opprrere-1985.html">Fanger og opprørere</a></i> (1985)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/08/odd-w-suren-tyranner-og-tjenere-1989.html">Tyranner og tjenere</a></i> (1989)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/09/odd-w-suren-taushetens-fortrolige-1993.html">Taushetens fortrolige</a></i> (1993)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2016/10/odd-w-suren-ansikter-og-navn-1997.html">Ansikter og navn</a></i> (1997)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/07/odd-w-suren-draper-i-havet-1998.html">Dråper i havet</a></i> (1998)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/08/odd-w-suren-diskrete-kulisser-2000.html">Diskrete kulisser</a> </i></span><span style="font-size: x-small;">(2000)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/08/odd-w-suren-kometenes-yeblikk-2001.html">Kometenes øyeblikk</a></i> (2001)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/10/odd-w-suren-knuseverket-2003.html">Knuseverk</a></i> (2003)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/10/odd-w-suren-ddsmater-2006.html">Dødsmåter</a></i> (2006)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/09/odd-w-suren-adgangstegn-2007.html">Adgangstegn</a></i> (2007)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><strong></strong><em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/06/odd-w-suren-for-hva-det-er-verdt-2010.html">For hva det er verdt</a></em> (2010)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/09/odd-w-suren-den-som-skriver-2013.html">Den som skriver</a></i> (2013)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/11/odd-w-suren-usynlig-for-verden-2015.html">Usynlig for verden</a></i> (2015)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/12/odd-w-suren-krem-med-et-hint-av-kuruke.html">Krem med et hint av kuruke</a></i> (2017)<br /><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/05/odd-w-suren-hvis-vi-lever-neste-ar-2019.html"><i>Hvis vi lever neste år</i></a> (2019)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/07/odd-w-suren-hvlingsmonn-2021.html">Høvlingsmonn</a></i> (2021)<br /></span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-51283241241964182392024-01-20T19:56:00.001+01:002024-01-20T19:56:03.243+01:00Jordan Mooney og Cathi Unsworth: Defying Gravity (2019)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD-tirVoh3Q_iwqloWQ1fSFmfVXCMf2XNHSuVwrloOOCLdYjIFSut9nYuVTpfTyuZTAcmXYxOQAoJKOYRy0SYDDbZWhwzidn2virmdnFnJWQ6f8e8Ri8sEqnH6C1lo7oo6Q40fnDptskRHsEFk2gn9w91FQJP2jt7yCGjKpY9QICIUWCsGKXorF4zKIr26/s1000/Jordan%20veit%20korleis.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="691" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD-tirVoh3Q_iwqloWQ1fSFmfVXCMf2XNHSuVwrloOOCLdYjIFSut9nYuVTpfTyuZTAcmXYxOQAoJKOYRy0SYDDbZWhwzidn2virmdnFnJWQ6f8e8Ri8sEqnH6C1lo7oo6Q40fnDptskRHsEFk2gn9w91FQJP2jt7yCGjKpY9QICIUWCsGKXorF4zKIr26/s320/Jordan%20veit%20korleis.jpg" width="221" /></a>London, midt i 1970-åra. Punken som veks fram her er annleis enn den frå New York - det er litt meir politikk, det pregar samfunnet meir, og det er meir visuelt slåande. Punken var noko nytt, men det var mykje kopiering. Jordan var ei av dei få som hadde ein eigen stil, og som var med på å prega denne subkulturen.</p><p>Ho arbeidde i butikken/butikkane til Malcolm McLaren og Vivienne Westwood. Ho kunne ha ei så skremmande og uvanleg framtoning at folk var redde ho; mange i denne boka fortel at dei måtte ha fleire forsøk før dei vågde å gå inn i butikken hennar. </p><p>Boka fortel dels om livet hennar, dels om musikken. Den siste delen vert etter kvart den mest interessante, den fyrste vert litt for lik. Ho er der ved dei fleste store Sex Pistols-augneblinkane, av og til til og med <i>på</i> scena. Seinare vert ho manager for Adam and the Ants, som jo ikkje var like interessante.</p><p>Det er ei ujamn bok, som godt kunne vore korta litt ned. Ho slepper til fleire røyster, ho har hatt samtalar med mange som var sentrale. Dei fyller ut historia, men det verkar som om ho har snakka med folk ho veit ho er på lag med - det er ikkje mykje kritikk i det dei byr på.</p><p>Guffen tilrår. <br /><br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-2415113952290703932024-01-19T10:22:00.003+01:002024-01-19T10:22:49.477+01:00Oppsynsmannen (2024)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBjmHkVlUb5ruX5axp2gNP8gUbGHMrbUeyiJbwz6ExCkHz0EOZ-Xok0ZrLzqPHXauYSck5O4aiGHruFcNixAjHCizOHZD74QP8_-1z7lg1pGPu5aSCpUuKsCCwLewQ5GFTzObvB2IUlyI4SLLa-zMPZzr8VVimD66H11M4RBh0xGqNqN9R7GZTBbU4Uk5X/s1170/Utsynsmannen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1170" data-original-width="780" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBjmHkVlUb5ruX5axp2gNP8gUbGHMrbUeyiJbwz6ExCkHz0EOZ-Xok0ZrLzqPHXauYSck5O4aiGHruFcNixAjHCizOHZD74QP8_-1z7lg1pGPu5aSCpUuKsCCwLewQ5GFTzObvB2IUlyI4SLLa-zMPZzr8VVimD66H11M4RBh0xGqNqN9R7GZTBbU4Uk5X/s320/Utsynsmannen.jpg" width="213" /></a>Bård Tufte Johansen lagar vanlegvis lystige fjernsynsprogram, men slik er det ikkje denne gongen. Han reiser rundt i landet for å finna ut kva me gjer med naturen vår, og det er stort sett nedslåande ting han kjem over. </p><p>Store naturområde vert fjerna for at det skal koma ulike verksemder. Enorme naturområde vert fjerna for at Google kanskje skal koma til landet. Ei øy vert omtrent sprengt vekk, for at ein lakseoppdrettar skal prøva med eit anlegg utan direkte kontakt med havet. Det trengst for så vidt - ein annan stad viser ein fiskar korleis torsken i fjorden vert misdanna etter å ha vore i kontakt med rømt oppdrettslaks. Og så bortetter. </p><p>Han møter folk som yter motstand. Nokre har protestert mot dei ekstreme hytteutbyggingane. Nokre fører myrer tilbake til myr. Nokre demonstrerer. Det er gledeleg og imponerande, men det hjelper diverre lite. Me er jo eit land der gode tankar vert lagt til sides viss nokon kan tena pengar. Og då kan Tufte Johansen smila og le og vitsa litt med dei han møter, men det er likevel ein heller trist serie. Han kunne nok vore meir kritisk i møta med dei verste, men samstundes er han jo òg open på at han har eit forbruk langt over snittet.</p><p>Guffen tilrår. <br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-67349255906135741292024-01-14T13:13:00.004+01:002024-01-14T13:15:45.114+01:00Jonathan Wilson: Inverting the Pyramid (2008)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij6TZrROsTd5MCF4YJMZql5USZcOpRmoK-MT0TYAlvqRG9ROEzCfDnnDcJW0Cl1IA3ZXK9BvNYHllmc3C46nQcA_dw3VCp41V8ZLAWb7jmC0eWoTGtuKrn_5ICr4FYaMq48Fe51pCh7bfnR_pe73qbfxNOiIkOxKsUKeRgZ2Dm8Z10Hxnhsv8bdZT5Rv9w/s475/Egyptologi.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="475" data-original-width="302" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij6TZrROsTd5MCF4YJMZql5USZcOpRmoK-MT0TYAlvqRG9ROEzCfDnnDcJW0Cl1IA3ZXK9BvNYHllmc3C46nQcA_dw3VCp41V8ZLAWb7jmC0eWoTGtuKrn_5ICr4FYaMq48Fe51pCh7bfnR_pe73qbfxNOiIkOxKsUKeRgZ2Dm8Z10Hxnhsv8bdZT5Rv9w/s320/Egyptologi.jpg" width="203" /></a>Det dabbar av med fotballinteressa. Eg ser omtrent ingen kampar meir, og det går visst lenger og lenger mellom kvar gong eg les ei fotballbok. Denne har stått i hylla lenge, og som vanleg hugsar eg ikkje kvifor eg kjøpte ho. Kanskje nokon tilrådde ho, kanskje ho fekk heiderleg omtale i ei anna bok eg las.</p><p>Den omtalen var i tilfelle vel fortent. I utgangspunktet er boka mest for dei som verkeleg <i>er</i> fotball, dei som kan snakka om og diskutera fotball dagen lang. Det handlar om taktikk, og om korleis nye formasjonar har dukka opp og teke over etter andre. Det er det tittelen handlar om - i gamle dagar stilte ein gjerne i 2-3-5, altså med to bak, tre på midten, og fem framme. I dag peikar pyramiden andre vegen. Sjølv om formasjonane er flytande, er det ein grunnregel at ein har fleire spelarar heilt bak enn heil framme. </p><p>Den utviklinga har truleg ikkje ålmenn interesse, men det som livar opp boka er alle portretta Wilson teiknar. Både spelarar og trenarar/managerar vert presenterte, og der er det mykje bra. Som han manageren som vart sparka medan laget hans låg på topp, og som frå då av alltid hadde eit punkt i kontraktane sine at han ikkje kunne sparkast viss han låg på topp. Som han midtbanespelaren som var eit geni, men som måtte sendast på avrusing midt i karrieren. Og så bortetter. Wilson gjev òg gode referat frå kampar og meisterskap. Han hentar døme frå heile den fotballspelande verda, men kjem heile tida tilbake til England. Det er heimlandet hans og heimlandet til organisert fotball - og sidan 1930-åra er det eit gjennomgåande trekk at dei ligg bakpå reint taktisk.</p><p>Guffen tilrår. <br /><br /><span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: x-small;"><strong>Meir fotball på kulturguffebloggen</strong></span><br /><span style="font-size: x-small;">Odd Iversen og Odd Vanebo: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/07/odd-iversen-odd-vanebo-fotball-er-mitt.html">Fotball er mitt liv</a></em> (1975)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Andreas Hompland: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/08/andreas-hompland-sogndal-e-laget-1982.html">Sogndal e laget</a></em> (1982)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Jon Haaland: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/07/jon-haaland-tommy-1982.html">Tommy</a></em> (1982)</span></span><br /><span style="font-size: x-small;">Ola Chr. Nissen: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/07/ola-chr-nissen-mini-1992.html">Mini</a></i> (1992)</span><br /><span style="font-size: x-small;">David Peace: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/09/david-peace-damned-united-2006.html">The Damned United</a></i> (2006)<br /><span style="font-size: x-small;">Zlatan Ibrahimovic og David Lagercrantz: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/01/zlatan-ibrahimovic-og-david-lagercrantz.html">Jeg er Zlatan</a></em> (2011)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Simon Kuper: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/05/simon-kuper-football-men-2011.html">The Football Men</a></em> (2011)</span></span><br /><span style="font-size: x-small;">Rob Smyth og Georgina Turner: <em><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/08/rob-smyth-georgina-turner-jumpers-for.html">Jumpers for Goalposts</a></em> (2011)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Rob Smyth, Leif Eriksen, Mike Gibbons: </span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/10/rob-smyth-lars-eriksen-mike-gibbons.html">Danish Dynamite</a></i><span style="font-size: x-small;"> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Rob Smyth og Scott Murray: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2016/11/rob-smyth-og-scott-murray-and-gazza.html">And Gazza Misses the Final</a></i> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Martin Fletcher: </span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2015/05/martin-fletcher-56-story-of-bradford.html">56. The Story of the Bradford Fire</a></i><span style="font-size: x-small;"> (2015)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/06/diego-maradona-2019.html">Diego Maradona</a></i> (2019)</span><br /><span style="font-size: x-small;"><span><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/08/steffen-2020.html">Steffen</a></i> (2020)<br /></span>Alfred Fidjestøl: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/09/alfred-fidjestl-mine-kamper-2020.html">Mine kamper</a></i> (2020)<br />Nils Henrik Smith: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/10/nils-henrik-smith-11-meter-2020.html">11 meter</a></i> (2020)<br />Nils Henrik Smith: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/06/nils-henrik-smith-entusiasme-og-raseri.html">Entusiasme og raseri</a></i> (2021)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2021/11/fever-pitch-rise-of-premier-league-2021.html">Fever Pitch! The Rise of the Premier League</a></i>, sesong 1 (2021)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/11/alt-for-norge-2021.html">Alt for Norge</a></i> (2021)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2022/11/fifa-uncovered-2022.html">FIFA Uncovered</a></i> (2022)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/08/fever-pitch-rise-of-premier-league.html">Fever Pitch! The Rise of the Premier League</a></i>, sesong 2 (2023)<br /><span><br /></span></span><b><span style="font-size: x-small;">Og litt Arsenal på kulturguffebloggen</span></b><br /><span style="font-size: x-small;"><i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/03/gooner-1987.html">The Gooner</a></i> (1987-)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Nick Hornby: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/06/nick-hornby-fever-pitch-1992.html">Fever Pitch</a></i> (1992)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Fynn og Whitcher: </span><i style="font-size: small;"><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2009/10/alex-fynn-og-kevin-whitcher-arsene-2009.html">Arsènal</a></i><span style="font-size: x-small;"> (2009)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Peter Storey: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2010/11/peter-storey-true-storey-2010.html">True Storey</a></i> (2010)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Andrew Mangan (red.): <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2012/02/andrew-mangan-red-so-paddy-got-up-2011.html">So Paddy Got Up</a></i> (2011)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Philippe Auclair: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/03/philippe-auclair-thierry-henry-lonely.html">Thierry Henry. Lonely at the Top</a></i> (2012)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Dennis Bergkamp: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2013/10/dennis-bergkamp-stillness-and-speed-2013.html">Stillness and Speed</a></i> (2013)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Patrick Barclay: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/03/patrick-barclay-life-times-of-herbert.html">The Life and Times of Herbert Chapman</a></i> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Mangan og Allen: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/05/andrew-mangan-og-andrew-allen-together.html">Together</a></i> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Fynn og Whitcher: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/09/alex-fynn-kevin-whitcher-arsene-arsenal.html">Arsène and Arsenal</a></i> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Amy Lawrence: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2014/11/amy-lawrence-invincible-2014.html">Invincible</a></i> (2014)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Tony Adams: <i><a href="http://kulturguffen.blogspot.com/2017/09/tony-adams-sober-2017.html">Sober</a></i> (2017)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Alan Smith: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2018/09/alan-smith-heads-up-2018.html">Heads Up</a></i> (2018)</span><br /><span style="font-size: x-small;">Amy Lawrence: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2019/12/amy-lawrence-89-2019.html">89</a></i> (2019)<br />Arsène Wenger: <i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2020/11/arsene-wenger-my-life-in-red-and-white.html">My life in Red and White</a></i> (2020)<br /><i><a href="https://kulturguffen.blogspot.com/2023/02/arsene-wenger-invincible-2021.html">Arsène Wenger. Invincible</a></i> (2021)</span></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-24177928521458839422024-01-10T20:18:00.002+01:002024-01-10T20:18:25.461+01:00Karl Jacob Skarstein: Krigen mot siouxene (2005)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR9AIRBvdPTDxutJ4UeJrBvPB4isNJBenJSy_LBSMFZLvaaIOqAKPk3aR9M2OtvrQAPIPuX2U53H9e9_uJeAXGswsBTfFDFWm2fIVZE3t9OTEVVz9F0XAv_LSuFiRRRk2-t3rTVHAUzjVDM_7mSeoYgpFU3Fhyzmhuror3Ws1ZsKkpgmM9rQ0pp6ac2M5x/s1318/Banshees.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1318" data-original-width="855" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR9AIRBvdPTDxutJ4UeJrBvPB4isNJBenJSy_LBSMFZLvaaIOqAKPk3aR9M2OtvrQAPIPuX2U53H9e9_uJeAXGswsBTfFDFWm2fIVZE3t9OTEVVz9F0XAv_LSuFiRRRk2-t3rTVHAUzjVDM_7mSeoYgpFU3Fhyzmhuror3Ws1ZsKkpgmM9rQ0pp6ac2M5x/s320/Banshees.jpg" width="208" /></a>Minnesota, 1862. På grunn av den amerikanske borgarkrigen er talet på soldatar i staten færre enn vanleg. Dei kvite har inngått fleire avtalar med indianarane, men bryt dei igjen og igjen. Indianarane får ikkje den maten og det utstyret dei er lova, og til sist vert det for mykje for dei. Dei går til angrep på mange busetjarar i Minnesota-dalen, sørvest i staten, og når det heile er over har minst 200 kvite, både sivile og soldatar, mist livet. Mange indianarar miste òg livet, men her er tala langt meir usikre, med unntak av dei 38 som vart avretta i ei masse-henging i Mankato.</p><p>Boka er ei grei skildring av det som skjedde, men ikkje noko meir enn det. Skarstein skriv òg om det som skjedde året etterpå, noko lengre nord og vest. Boka er informativ, og då får me heller leva med at språket er stivt, livlaust og klisjeprega - spesielt i dei mange naturomtalane.</p><p>Guffen tilrår. <br /><br /></p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4215141253541423180.post-5881559948062569472024-01-08T21:03:00.002+01:002024-01-08T21:03:09.759+01:00Ivan Turgenev: Fathers and Sons (1862)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnOBJWAV1EXpeA_0QQijv8F6s69rYPgnKHgefWTDrIrMxu5EJKM9TZelgG2gq3HfXX_UD1e-ZqpPbNP5dI6qKDQHJmQBvQAKdmk-b6gyLL1T9SEAd-US0iruCQwPma7qXitRnDMvNocWjB6K_lMCG0x70JeQkk4QBN8nd2POYkm45nGFRQm09VeFB8tjdr/s1000/Slaattelid.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="724" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnOBJWAV1EXpeA_0QQijv8F6s69rYPgnKHgefWTDrIrMxu5EJKM9TZelgG2gq3HfXX_UD1e-ZqpPbNP5dI6qKDQHJmQBvQAKdmk-b6gyLL1T9SEAd-US0iruCQwPma7qXitRnDMvNocWjB6K_lMCG0x70JeQkk4QBN8nd2POYkm45nGFRQm09VeFB8tjdr/s320/Slaattelid.jpg" width="232" /></a>Ei av dei meir perifere rocke-gruppene på Voss tidleg i åttiåra kalla seg Bazarovs barn. Eg trur ikkje dei heldt mange konsertane, i farten kan eg i alle fall ikkje hugsa å ha sett dei. Og eg er aldeles sikker på at eg ikkje plukka opp referansen til denne romanen. (Eg veit heller ikkje om det var denne romanen dei refererte til - det kan like gjerne ha vore ein referanse til boka Kaj Skagen gav ut i 1983, <i>Bazarovs barn</i>.)</p><p>Romanen handlar om dei to venene Arkady Kirsanov og Evgeny Bazarov. Bazarov er nihilist, han trur ikkje på noko som helst, og han bruker minst mogleg tid på dei som tenkjer annleis. Arkady er nok ikkje heilt på line med han, men han er samd med Bazarov i mykje. Dei to vitjar mange folk - fyrst far (og onkel) til Kirsanov, deretter nokre andre, så foreldra til Bazarov, før dei kjem tilbake til faren (og onkelen) til Kirsanov. </p><p>Alle stadene vert folk forferda over livssynet til Bazarov, og store delar av boka handlar om desse samtalane. Det handlar òg om kjærleik, begge to møter kvinner dei likar. </p><p>Det er ei fin bok. Slik det går fram av tittelen, handlar det mykje om skilnadene på generasjonane. Dei som er omtrent jamgamle med Bazarov og Kirsanov reagerer langt mindre på korleis Bazarov oppfører seg. </p><p>Guffen tilrår. </p>guffenhttp://www.blogger.com/profile/08712758855164551786noreply@blogger.com0