2. november 2019

Monty Python and the Holy Grail (1975)

Dette kan godt vera den beste av filmane til Monty Python. Filmen er høgst ujamn, men humoren treff langt oftare enn han bommar.

Handlinga er lagt til gamle dagar. Kong Arthur reiser rundt i England for å samla riddarar til det runde bordet ved slottet Camelot. Når han har fått med seg passeleg mange, får dei ei openbaring: Gud kikar ned frå skyene og bed dei finna den heilage gralen. Dei leitar og leitar, samla og kvar for seg. Ikkje alle overlever, men mot slutten er det von om at dei er like ved. Om gralen verkeleg var der dei trudde han var vert ikkje fortalt.

Det er den verbale humoren som fungerer best. I opningsscena vert det ein debatt om kor tungt lass ei svale kan frakta med seg, og det vert det referert til to gonger seinare, spesielt i den fine bru-scena. Høgdepunktet er scena med ho som kanskje er ei heks. Men det er òg scener eller episodar som er heilt utan humor, som den der ein av riddarane kjem til ei borg der det berre er kvinner.

Guffen tilrår.

Meir Monty Python på kulturguffebloggen
Life of Brian (1979)
The Meaning of Life (1983)
Monty Python Live (mostly) (2014)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar