12. oktober 2018

Team Ingebrigtsen, sesong 2 (2018)

Den fyrste sesongen av denne dokumentarserien var fin. Det er òg denne, sjølv om det vert litt repetisjonar.

Yngstemann Jakob slår gjennom internasjonalt; dei to andre slit tidvis med skadar dei to åra denne sesongen dekkjer. Både Filip og Henrik er langt nede og/eller langt oppe. Slik sett er det dramatikk og hendingar nok, men samstundes vert det mykje av det same: Trening, konkurransar, trening, konkurransar.

Heldigvis er det mange folk rundt dei. Henrik vert far og giftar seg, Filip skal gifta seg rett etter sesongslutt, medan Jakob får seg kjærast. Alt dette er stas for dei, men far og trenar Gjert slit litt meir med det. Er det ein raud tråd i denne sesongen, er det korleis forholdet mellom far og søner vert mindre og mindre eit familieforhold, og meir eit forhold mellom trenar og utøvar. Det ser me både når han snakkar til dei, men like mykje når dei tre snakkar om han når han ikkje er til stades. Han heiter ikkje "far" eller "pappa", då heiter han "Gjert". Og dei vitsar med han, og svarar tilbake like fritt som han snakkar. Det desiderte høgdepunktet denne sesongen er når Jakob (16) spør foreldra om kjærasten (16) kan overnatta. Mora er tvilande positiv, faren ser ikkje ein gong opp frå mobilen når han svarar noko slikt som at "Eg trur ikkje det blir aktuelt".

Sesongen sluttar med EM, der Jakob tek to gull på to dagar, og der Henrik etter to års skadeslit tek sylv på 5000 meter. Det er ein enorm opptur. Så får me sjå korleis det vert i ein eventuell tredje sesong.

Guffen tilrår.

Meir Team Ingebrigtsen på kulturguffebloggen
Sesong 1 (2016)
Sesong 3 (2019)
Sesong 4 (2020)
Sesong 5 (2021)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar